tirsdag 30. september 2008

Langtur rundt Lier

Uke 39- Dag 3: Rolig, lang langtur, 70-90 min (Sone 1). (11-18 km)

Soundtrack: Backyard Babies - Abandon

Labbet langturen rundt Lier i går klokket inn på 85 min så enhelt grei tur. Jeg er ikke helt i super form etter en opp og ned september med mye sykdom men turen bød på lite slit og smerte. Jeg renner fortsatt over av slim og gørr noe som jeg begynner å bli passe lei. Ser jeg bort fra det gikk det lett og greit. Pulsen lå å boblet rundt 130-140 så det var gode greier.

Det var utrolig deilig luft å løpe til. Stjerneklart og frisk høstluft. Helt tørt på bakken så med Backyard Babies siste skive på Ipoden var det rock and roll.

Skulle kjørt dag en av uke 40 idag men pga pyrromanen som tenner på barnehager måtte jeg sitte vakt i vakt fra 23:00-03:00 i natt så jeg måtte prioritere søvn. Hopper da over dag 1 og går inn på dag 2

mandag 29. september 2008

Slitsom basket

Kjørte i dag den fjerde treningsøkten på 6 dager, og det er ingen overdrivelse å si at jeg kjenner det i kroppen nå.
I dag var det 2 timers basket trening med driller, skytetrening, løpetrening og 60 minutters spill på full bane.
Rett og slett drithardt for min gamle kropp og selvom jeg fikk gitt endel juling fikk jeg også min del av de unge jyplingene i dag. Må bare innse at jeg er blitt for gammel og de unge kommer stormende. Hardt men sant.
Uansett er det veldig moro, så jeg kommer til å henge med så lenge kroppen tillater det og jeg klarer å henge med sånn nogenlunde.

Nå blir det uansett noen dager fri og regner ikke med det blir noe trening før torsdag eller fredag, og da blir det i så fall en rolig joggetur på fjellet tenker jeg.

-S-

søndag 28. september 2008

På sykkelen igjen

Endelig kom jeg meg på sykkelen igjen etter en lang periode hvor kun joggeskoene har blitt brukt. I følge bloggen har jeg ikke syklet siden 14. august så det var jo absolutt på tide.

Planen i dag var jo en lang rolig økt etter intervaller på fredag, og slik ble det jo delvis også. Derimot kom pulsen veldig raskt i dag da jeg punkterte i det jeg trillet sykkelen ut døra. Ja, det stemmer. I det jeg trillet den ut døra. Det viste seg at en spiker hadde kilt seg mellom to heller i forbindelse med dørbyttet tidligere i høst, og etter 10000 ganger ut og inn døra klarte jeg å treffe den med sykkeldekket første gang jeg hadde den ute på 6 uker. Ikke spesielt kult, men med godt opparbeidet sinne og brukbar teknikk på å bytte slange, ble jeg ikke mer enn 5 minutter forsinket.
Derimot måtte jeg legge om ruta på grunn av punkteringen. Jeg hadde egentlig tenkt meg en skogtur, men måtte droppe det når jeg ikke hadde noen reserveslange. Er rett og slett større sannsynlighet for å punktere i skogen, og kan være verre å komme seg hjem uten luft i dekkene.
Så det ble asfalt. Syklet en tur på 3 mil og var ute i 80 minutter. Holdt meg hele tiden i sone 1, men merket at musklaturen måtte tilvennes sykling igjen. Pusten og kondisjonen holdt lett følge men ræva og lårmusklene fikk kjørt seg mer enn det som var tilfelle tidligere i sommer.

Uansett veldig godt fornøyd med å være på sykkelen igjen, og har planer om å kjøre de rolige langturene på sykkel i helgene fremover inntil snøen kommer.

-Slobo-

lørdag 27. september 2008

Fredagsintervall

På tross av hektisk aktivitet i heimen kom jeg meg ut en time for å trene litt fredag ettermiddag.
Intervaller sto på programmet da det var lenge siden sist.
Løp 20 minutter av tidligere nevnte halvtimes runde som oppvarming før jeg kjørte første drag. Dette ble kjørt opp en bakke som flater ut over 100 meter før den går slakt nedover igjen. Kjørte 2 minutter og puls opp mot 175.
Rolig jogg i sone 1 i 2 minutter før neste drag som gikk i 4 minutter på flatmark med puls opp mot 183. Kjente det godt i kroppen og det var godt å komme ned i sone 1 igjen i 2 minutter før siste flatmarksdrag på 3 minutter ble gjennomført. Etter dette hadde jeg 2,5 minutter i sone 1 for å manne meg opp til siste drag opp over utsiktstoppen. Dette er en heftig og lang bakke som flater ut før den går bratt oppover igjen. Draget tok ca 3 minutter og jeg hadde puls opp i 193.
Var dritsliten når jeg snublet over toppen, men klarte det og løp meget rolig nedover og hjem igjen.

Kom sliten hjem etter 50 minutter men var veldig godt fornøyd med gjennomføringen.
Kunne ta en øl med god samvittighet og ta helgen.

Søndag er det rolig tur igjen. Ganske sikkert på sykkel.

-Slob-

torsdag 25. september 2008

Joggetur

Jogget i 40 minutter i går etter en ukes opphold. Formen var bra, og det var godt å få ut aggresjon etter å hatt mye med sure og grinete folk å gjøre i løpet av dagen.

onsdag 24. september 2008

God intervall økt

Uke 39- Dag 1:
Lange intervaller på terskelen (Sone 3). 3-4 x 7 min.
Dersom du synes det blir for langt, kutt ned til 4-5 min, men løp litt flere drag. Det er fint om langden på intervallene blir minst 20 min til sammen. 2-3 km oppvarming, 1-2 km nedjogging. (7-10 km)

Soundtrack: Zeromancer - Clone your Lover

Da satt kroppen igjen. Kjørte en god intervall økt i går kveld med 4 x 7 min drag. Hadde egentlig tenkt å nøye meg med 3 x 7 min da jeg trodde 4 hadde blitt for mye men etter de 3 var jeg sulten på mer og tråkket til skikkelig. Lå godt oppe på 170 tallet i puls på dragene og roet det ned til ca 140 på joggene i mellom.

Kroppen var fin og det var nydelig luft å løpe i. Jeg elsker høsten!!! I går følte jeg igjen at det bare var å holde på og holde på. Det er en deilig følelse. Siste draget hjemover tro jeg skikkelig til og det ble litt syre på slutten men det var bare godt.

Fin tur og det virker som om virusene har forlatt meg. I rute igjen! buuuu til Lier Kommune som sparer på strømen og kutter gatelysene. Da blir det seriøst mørkt!

søndag 21. september 2008

Endelig!!

Uke 38-Dag 3: Rolig, lang langtur, 70-90 min (Sone 1). (11-18 km)

Soundtrack: The Donnas - I wanna be a Unabomber

Etter forige løpetur føltes kroppen helt elendig og viruset hadde ikke sluppet taket i det hele tatt. Hoppet over torsdagstreningen men følte meg bedre idag så bestemte meg for å prøve å se hvor langt det gikk.

Utrolig godt å melde om at i dag fungerte det!! Jeg hadde ambisjoner om å løpe 45 min men jeg klarte 82 helt fint. Ikke sprengt, ikke syre bare en skikkelig GOD langtur. Kjørte hele turen rundt Lierbyen og følte meg nesten der jeg var! Er drit happy og pulsen var ikke hel gæærn den heller. lå gjevnt rundt 155 ca 10 over der jeg slapp men jeg tror nok det kommer mer og mer ettersom kroppen "våkner".

Kjører vanlig opplegg denne uken som kommer også begynner jeg med 4 ganger i uken igjen neste uke. Uansett, det er deilig at viruset har fucka off!!

tirsdag 16. september 2008

Tungt slit med snørr og gørr

Uke 38-Dag 1: Løp fartslek med drag av varierende lengde. La gjerne terrenget (opp-ned-flatt) bestemme intensiteten (slik at det minner om naturlige intervaller). Varm opp og jogg ned som vanlig (10-15 min oppvarming, 5-10 min nedjogging - rolig). Ha som mål å holde på i 20-30 minutter med fartsleken. Legg gjerne inn litt generell styrke for mage, rygg, hofter og legger etterpå (eksentriske tåhev*). (9-10 km)  

Soundtrack: Trashcan Darlings - She's a fuck around

Etter 2 uker med alle rare virus, nesten 40 i feber og 5 dager rett ut i senga så prøvde jeg meg igjen. Halsen er sår og nesa full av snørr så jeg håpet å få blåst ut litt.

Startet med å varme opp i 20 min. Det gikk overaskende lett og jeg var klar for å dra til litt med fartslek og damn for et slit det ble. Når pulsen rusla over 165 ble halsen full av slim og snørr og det ble tungt. Følte ikke jeg hadde noe god løpeteknikk idag heller så etter 15 min roet jeg det ned i 5 min. Fikk noen gode minutter i 150 puls og tok meg inn igjen. Da var det litt bakker og såklart en løper foran meg så jeg tenkte at jeg bare kunne kjøre meg helt tom hjem. Jeg tråkket til og hadde puls helt oppe i 184 på langdraget og da gikk det faktisk lettere. Mulig jeg løp teknisk bedre i den høyere hastigheten men jeg slet slett ikke så mye som tidligere i turen og jeg klokket inn hjemme på 55 min og det er ganske normal tid for meg.

Skal jeg oppsummere så  må jeg si at denne turen var et helvete!!! med untak av de 15 siste som muligens var det jeg trengte?? Har ihvertfall kommet meg ut av sykesenga så det er noe!! Nå sliter jeg som en ørn med å bli trøtt :-D

Kinderoverraskelse

Har ligget litt på latsiden når det gjelder å blogge i det siste, så her kommer en rask oppsummering av de tre siste forsøkene på å krype ut av sofaen.

Tirsdag 9/9: Sesongens nest siste kamp, denne gang mot Buskerud Betong (!) på Huringen stadion nær Klokkarstua. Jeg brukte 1 1/2 time fra Drammen sentrum til Spikkestad pga. et trailerhue som hadde blokkert trafikken i alle retninger. Kom frem akkurat i det kampen skulle starte, men siden alle andre også satt fast i trafikken, hadde de fått utsatt det litt.

Det var betongarbeidere vi skulle spille mot, så ikke noe sjokk at alle motspillerne var polakker. Kampen var jevn, og det sto 0-0 til vi fikk en litt billig straffe på slutten av 1. omgang. Jeg hadde fortsatt ganske vondt i kneet, så jeg holdt meg i ro der bak og tok bare skikkelig i når det var nødvendig, og byttet ut så ofte som mulig. Kunne kanskje forhindret ett av målene som arbeidsmaurene klarte å grine seg til, men det kunne flere andre også. Uansett vant vi 4-2, og min største involvering var å skjerme et gjennomspill over linja mens en liten, lubben polakk reiv og sleit i meg for å komme forbi. Han ga seg ikke før vi var 2-3 meter utenfor banen, og da synes jeg det var greit å fortelle ham at han kunne holde opp. Kneet ble ikke noe bedre av denne kampen, men en grei liten gjennomkjøring ble det læll.

Polakker er menneskenes svar på Doserne fra Fragleberget.

Søndag 14/9: Endelig klarte Slobo å dra meg med på en joggetur ute i den lokale skogen. Kneet hadde fått noen dagers hvile, og skulle få prøve seg på litt ulendt Konnerud-terreng. Vi løp en litt lenger runde enn jeg er vant til, og for første gang på en stund var det kondisen som jeg sleit mest med – kneet ble godt og varmt ganske kjapt, og resten av meg fulgte rett etter. Et par av oppoverbakkene var ganske vonde, men merket også at jeg klarte å holde høyere tempo enn jeg ville alene – det er ikke løgn at man presser seg mer når man løper sammen med noen.

Målet mitt med turen (bortsett fra å overleve) var egentlig å få myket opp kneet litt til dagen etter..

Mandag 15/9: Tid for sesongens siste kamp, og joggeturen fra dagen før satt GODT i lårene. Jeg er allergisk mot å tøye ut og denslags, så jeg var grundig stiv. Motstander denne dagen var Avotech, som har vært et bunnlag i hele år, men spilt seg opp en del på slutten. Alt jeg visste fra før er at de hadde en skikkelig brande på topp som jeg sikkert kom til å få bryne meg på.

Ingen dommer møtte opp til denne kampen, så vi bestemte oss for å gjøre det sånn nogenlunde demokratisk – som vil si at hvis nok mennesker synes noe var urettferdig, var det det samme som at dommeren hadde dømt. Det gikk helt greit, dommeren er vanligvis bare i veien allikevel.

Vi tok ballen fra avspark og gikk opp og scorte. Så tok vi ballen fra dem på neste avspark og gikk opp og scorte en til. Ok, kanskje ikke HELT så ille, men det var ikke langt unna. Med en trygg 2-0-ledelse senket vi oss til deres nivå og begynte å spille som idioter. Slapp markeringer, bommet på enkle pasninger, denslags. Likevel klarte vi å krangle inn 3-0 og 4-0 også – motstanderne var mer interessert i å latterliggjøre sin egen keeper enn noe annet.

Så klarte de å kjempe inn 4-1 på en helt unødvendig glipp i forsvaret vårt – dvs. den andre stopperen (jippi, ikke meg for en gangs skyld) glemte å sparke vekk ballen, så de rolig kunne sette den bak reservekeeperen vår (førstekeeperen var ikke med, så keeper for kvelden var en av utespillerne våre som skulle spille innebandykamp rett etterpå, og dermed ikke ville bli så sliten). Ikke så lenge etterpå kom 4-2 på en lompe fra midtbanen – den burde keeper ha tatt, men sånt skjer.

Vi skjerpet oss litt på slutten, og bortsett fra et stolpeskudd hadde fikk vi lurt inn et siste mål, så sluttresultatet ble 5-2. Ingen bra kamp av oss, men vi kom oss ihvertfall igjennom det.

Sesongen er over og jeg tror vi endte på topp 5, som selvfølgelig ikke er noe å skryte av, men som likevel varmer etter en kort og myk serie.

søndag 14. september 2008

Fredagskollaps

Som nevnt i tidligere blogger er trening etter jobben fredag og før helgen et uttalt mål for min del fremover da det rett og slett føles veldig bra.
Med det i tankene hadde jeg planer om en lengre rolig tur fredag i og med at jeg hadde en intervalløkt på tirsdag. Samtidig hadde jeg hvilt onsdag og torsdag, så etter alle solemerker skulle det ligge an til en fin tur i skog og mark.
I og med at det var mye å gjøre på jobben fredag fikk jeg ingen anledning til å avslutte dagen tidlig og sånn sett ble turen startet 90 minutter senere enn vanlig.
Jeg satte i gang, og hadde planer om å ta halvtimesrunden min 2 ganger.

Inn i skogen gikk det og jeg følte jeg kom bra i gang, selvom jeg kjente lårene mine litt bedre enn jeg likte tidlig på turen. Pulsen lå fint i sone 1 og en god del lavere enn da jeg begynte med joggingen igjen for noen uker siden uten at farten var noe lavere. Kom meg fint opp kneika til utstiktsposten som er den hardeste delen av løypa og fortsatte i den gradvise nedoverbakken mot Almedalsveien. Kjente at det ikke gikk så lett som jeg hadde håpet men blåste av det og følte meg fortsatt klar for en runde til.
Etter 5 minutter til med jogging var det derimot brått slutt. Som ved om noen hadde slått av en bryter var det bare plutselig helt slutt på energien i kroppen. Jeg har aldri merket noe lignende, og nå var det plutselig en kamp for å få løftet beina for å ikke gå på trynet i grusen. Målet ble plutselig å klare å jogge hjem noe som viste seg å ikke være noen enkel oppgave.
På det tidspunktet jeg fikk smellen tar det meg vanligvis 7 minutter å jogge rolig hjem. På denne turen tok det meg 12 minutter og jeg pustet som en hval og hadde altfor høy puls.
Det eneste hjernen min gjorde var å skrike etter energi og det var bare å komme seg hjem.
Når jeg kom inn heiv jeg meg over noen bananer, boller og et skolebrød som lå fremme og det må ha sett ut som om jeg ikke hadde fått mat på en uke. Det var en helg grusom opplevelse og jeg er bare glad for at jeg ikke var lenger unna hjemmet.
Når jeg sykler er jeg alltid påpasselig med å ha med meg noe å spise, men for en joggetur i "bakgården" tenkte jeg at jeg var safe. Men aldri mer. Fra og med nå skal jeg sørge for å ha noe i lommene.

Når jeg tenker tilbake så er det heller kanskje ikke så rart at det ikke var noen energi. En brødskive til frokost og en kebab til lunch var det jeg hadde i kroppen når jeg dro ut 1730. Energi er det i hvert fall tydeligvis ikke mye av i kebab så jeg må jo bare skylde meg selv.

Men uansett var jeg sjokkert over hvor kjipt det var og hvor raskt det kom. Det at jeg faktisk klarte å jogge hjem tyder vel også på at jeg ikke gikk helt tom, noe som på basis av det jeg opplevde må være helt ubeskrivelig.
Hele kvelden gikk med på å få i seg mat og drikke i mye større utsrekning enn på en vanlig fredag, og jeg følte meg ikke som meg selv før på lørdag.
Skikkelig kollaps med andre ord. Nå blir det nok noen dager uten trening for å la kroppen hvile litt da bena mina fortsatt verker etter noe som pr definisjon er barnemat for meg treningsmessig i disse dager. Så litt hvile er nok tingen.

Så pass på energinivået når det blir mye trening. Jeg for min del må visst i enda større grad sørge for kontroll på dette området.

-Slob-

tirsdag 9. september 2008

Intervall tirsdag

I dag var det tid for trening igjen og etter å ha fulgt de håpefulle på svømmetrening var det bare å hoppe i treningstøyet. Hater høsten generelt, men det verste med den er at det blir så sykt fort mørkt. Jeg liker å løpe i skogen, men er mørkredd og løper således ikke i skogen etter mørkets frembrudd. Derfor ble det veien som er hard og ekkel mot en altfor tung kropp.
Men det måtte jeg bare leve med, og kom kjente at kroppen ikke fungerte så verst.

Etter 20 minutter med rolig jogg satte jeg i gang med intervaller. Åpnet som alltid forsiktig med en 2 minutter i svak motbakke og lå på puls fra 173 til 178. Kjørte 90 sekunders pause før neste intervall på 3 minutter startet. Dette begynte med slak motbakke, så et flatt strekke før det begynte å gå svakt nedover. Pulsen på fra 176 til 182. Men jeg hadde timet litt feil og avsluttet draget i bunnen av en bakke som viste seg å være ganske bratt. Slitet med det var at jeg hadde problemer med å få pulsen ned, og måtte bare luse avgårde for å komme ned i sone 1 igjen. Men jeg fikk i hvert fall 1 minutt i sone 1 og satte i gang med nok et 3 minutters drag i slak motbakke. Pulsen gjorde seg virkelig gjeldende og jeg spratt opp i 180 til 182 og lå der gjennom hele draget. Begynte virkelig å merke det mot slutten og var litt redd for å ha brent for mye krutt.
Men etter 90 sekunder i sone 1 var jeg klar igjen og kjørte på det siste draget som gikk på flata. Dette var digg og jeg følte beina fungerte bra og at jeg fikk bra fart. Lå på det høyeste på 183 i puls som jeg synes er bra.
Kjørte så ett minutt i sone 1 før jeg avsluttet med et 2 minutters drag i motbakke. Lå høyest her på 187 i puls og beina og hjertet brant heftig.
Det var en deilig følelse med å ha gjennonført det siste draget og forberedte meg på en rolig tur hjem. Problemet var bare at jeg hadde lagt opp løpet dumt og avsluttet draget på en høyde, men ikke den høyden jeg bor på. Måtte derfor løpe ned til Konnerud igjen og så opp igjen til der jeg bor som også er ganske høyt oppe. Endte opp med litt for høy puls i enkelte seksjoner på vei hjem og var dyktig sliten når jeg kom hjem etter 52 minutter med løping.

Hadde brent 875 kalorier og måtte hive i meg en brødskive når jeg kom ut av dusjen da sulten gnaget.
Er veldig fornøyd med treningen, men skal på neste intervall økt sørge for å ha en lettere retur hjem etter siste drag.

Neste trening er langtur på sykkel eller løpesko. Med litt flaks får jeg også med meg From Hai på tur, noe som hadde vært moro.

-Slob-

Søndagsjogg

Sent ute med å blogge om denne turen, men søndag ble det til syvende og sist en joggetur på meg. Vurderte frem og tilbake da jeg ikke følte meg i slag og var litt forkjølet også.
Men til slutt ble det tur og jeg kjente allerede etter 2 skritt at dette kom til å bli tungt.
Det var det virkelig også og jeg led meg gjennom 48 minutter i sone 1. Godt at det var planen for et temposkifte hadde bare vært helt uaktuelt uansett.
Er allikevel fornøyd med at jeg gjennomførte og jeg har ikke merket noen spesielle negative ettervirkninger heller.
Blir nok jogg neste gang også da det å fikse forhjulet mitt på sykkelen nå er inne i sin fjerde eller femte uke uten at jeg har fått ut fingeren.

-Slob-

torsdag 4. september 2008

Back in black

På grunn av vond rygg og en installasjon i nord-Norge ble jeg nødt til å stå over de to første kampene i høstsesongen – den ene endte med tap, den andre med storseier. I går skulle jeg utpå igjen etter å knapt ha rørt meg i hele sommer.

Vi skulle spille mot Kaare Mortensen (firmaet, ikke personen), og det så lenge bra ut, da de møtte opp med to mann for lite. Jeg startet kampen, og kan bare slå fast med en gang at formen ikke er der. Klarte forsåvidt å unngå de største tabbene, men var altfor passiv i mange situasjoner der jeg burde ha klinket til istedenfor å nøle.

Vi gikk fort opp i 1-0, og tenkte at dette blir lett. Så fikk de én spiller til, og vi klarte i tillegg å senke oss til deres nivå, så de fikk 1-1. Jeg kunne ha avverget hvis jeg ikke hadde vært idiot, men det kunne flere andre også. Unødvendig mål. Vi fortsatte å sparke bort ballen, men kom etterhvert til å snuble inn 2-1, før svina igjen utlignet få minutter senere. Rett før pause headet vi inn 3-2 på corner, faktisk et ganske pent mål.

I pausen var det tid for selvransakelse, og vi ble enige om at vi var pinlig dårlige. Fienden skaffet seg tre nye spillere – sånne som du ser spiller aktiv fotball – men vi sa ikke noe da de tross alt spilte en omgang med en mann mindre.

Med fullt lag og tre aktive spillere på motsatt banehalvdel, skjønte vi at dette ble hardt, så vi satt igang omgangen ved å gå rolig opp og score mål. 4-2 og litt pusterom – selv om denne kampen var fotballkampenes svar på en bananrepublikks valuta, er to måls ledelse bedre enn å lede med ett.

De tok over ganske grundig, men vi hevet oss også betraktelig, og det ble litt kamp. Ca. midt i omgangen begynte jeg å kjenne at det venstre kneet mitt ikke likte at jeg er så feit, så jeg gikk ut og tok en liten pause. Med fem minutter hvile kjentes kneet bedre ut, så jeg byttet innpå ved neste mulighet, og var på banen lenge nok til å sparke unna en stor målsjanse i siste liten – etterfulgt av at jeg måtte stoppe meg selv med venstrebeinet, og da sa kneet takk for i kveld. Jeg måtte hinke ut igjen og se resten av kampen fra sidelinjen.

Uten at det var pga. at jeg var borte, presset fienden på og fikk 4-3. Så klarte de på litt ufortjent vis å knote inn 4-4, og vi så poengene fly avgårde. Surt og bittert.

Med 6 minutter igjen, la en av våre et innlegg som lignet mer på en lobb. Han som skulle ta det imot valgte (tror vi) å ikke røre det, så den løse ballen spratt to ganger og tuslet inn ved siden av stolpen. Skikkelig HamKam-mål. Gleden var stor, og vi klarte å holde inn, så det ble en litt ufortjent seier.

Kneet er ganske stivt og trenger muligens litt pause, evt. en slankekur på meg, så får vi se hvordan det går i de gjenstående kampene. :)

tirsdag 2. september 2008

Mandagsbasket

I går var det igjen tid for å teste kroppen igjen med basket trening. Som tidligere nevnt sleit jeg voldsomt sist uke og var sånn sett litt skeptisk til hvordan det skulle gå denne gangen.
Selvom jeg føler jeg har trent bra med sykling og løping blir ballsport alltid annerledes da det involverer andre fysiske elementer med bruk av armer rygg osv i tillegg til mye temposkifter, og dette ble en stor overgang siste uke. I tillegg hadde jeg da en 3 dagers i kroppen som ikke gjorde meg noen tjenester men allikevel var jeg skeptisk.

I og med at han som vanligvis er trener var bortreist fikk jeg oppgaven med å lede treningen. Hadde fått beskjed om at det skulle være mye løpedriller så jeg satte opp et opplegg som jeg mente kunne være bra.

Startet lett med standard layups som oppvarming i 10 minutter før vi gikk over til en drill som heter "outlet and go". Dette sier jo ikke dere noe som helst, men kort fortalt innebærer det to lengder på 90% fart henholdsvis med og uten ball med avslutning på kurven. Dette gjøres kontinuerlig og man får en 10 sekunders pause mellom hver gang man er i ilden. Dette kjørte vi i 15 minutter og det er en sinnsykt bra drill for å få opp pulsen samt for å trene på viktige basket ting som gode pasninger og avslutninger i høy fart.
Etter skyting fra 5 forskjellige posisjoner kjørte vi 2 suicides med 1 minutts pause i mellom. Suicide er i praksis maks spurt hvor man først løper fra baseline til straffefeltet og tilbake, så til midtbanen og tilbake, motsatt straffefelt og tilbake og så hele banen over og tilbake. Det er en knallhard løpsøvelse om man tar i og etter dette var det helt klart tid for drikkepause.

Ny runde med skyting før vi kjørte noe som heter 11- manns drill. Det er i prinsippet en kontringsdrill hvor man kontinuerlig kjører 3 mot 2 og avslutning etter maks 3 pasninger. Også denne foregår på full fart slik at man skal kunne simulere en kontring. Vi var akkurat 11 og det er perfekt da det innebærer maks 15 sekunders hvile mellom hver runde. Denne kjørte vi i 20 minutter med et 2 minutters avbrekk på midten.

Jeg for min del var ganske mør på dette tidspunktet men gledelig nok ikke knust som hadde vært tilfelle uken før. 26- åringene var til min glede også møre og på dette tidspunktet hadde jeg klart å holde følge.

De siste 45 minuttene spilte vi 5 mot 5 på full bane med kamper til 5. det var vanvittig bra intensitet og bra fysisk spill uten for mye feil. Dette tok ut det siste jeg hadde i min kropp og de siste 5 minuttene hadde jeg krampe i begge leggene.

Totalt sett en vanvittig bra treningsøkt for min del, og nok den absolutt hardeste jeg har gjennomført på lenge. Til min store glede merket jeg også at løpskapasiteten er vanvittig mye høyere enn den har vært tidligere noe som bare forsterker den følelesen jeg har fått for kondistrening.
"Ungene" var også fornøyd med treningen og slitne så det holdt de også og det var gledelig.

Må ha noen dagers pause nå og bena verker fortsatt godt, noe jeg regner med de kommer til å gjøre de nærmeste dagene. Men gleder meg allerede til neste trening.

-Slob-

mandag 1. september 2008

mandags intervaller

Uke 36-Dag 1: Løp korte intervaller der du starter hvert minutt, 40 sek innsats, 20 sek pause.
Ha som mål å holde på i 15-20 minutter. Start rolig nok!
Legg gjerne inn litt generell styrke for mage, rygg, hofter og legger
(eksentriske tåhev*). (9-10 km)

Soundtrack: Stille morgen

4 dags treningsuken startet idag. Det betyr opp tidlig mandag, onsdag og fredag. Var ute av døra 05:15 klar for intervaller. Varmet godt opp i 20 min før jeg kjørte intervallene på Brakerøyabanen. Startet litt hardt men på kun 40 sek så tok det et par intervaller før pulsen begynte å ligge rundt 170. Deretter prøvde jeg å holde det på rundt der.

Gikk greit, beina var lette å fine og intervall trøkk gikk helt fint på morgenen. Litt småregn i lufta men ikke noe å skrivehjem om. Avsluttet opp Nøstebakken og en liten runde på Nøste før jeg jogget hjem og avsluttet med en deilig dusj. Neste blir onsdag med en rolig langtur