Fredagskollaps

Som nevnt i tidligere blogger er trening etter jobben fredag og før helgen et uttalt mål for min del fremover da det rett og slett føles veldig bra.
Med det i tankene hadde jeg planer om en lengre rolig tur fredag i og med at jeg hadde en intervalløkt på tirsdag. Samtidig hadde jeg hvilt onsdag og torsdag, så etter alle solemerker skulle det ligge an til en fin tur i skog og mark.
I og med at det var mye å gjøre på jobben fredag fikk jeg ingen anledning til å avslutte dagen tidlig og sånn sett ble turen startet 90 minutter senere enn vanlig.
Jeg satte i gang, og hadde planer om å ta halvtimesrunden min 2 ganger.

Inn i skogen gikk det og jeg følte jeg kom bra i gang, selvom jeg kjente lårene mine litt bedre enn jeg likte tidlig på turen. Pulsen lå fint i sone 1 og en god del lavere enn da jeg begynte med joggingen igjen for noen uker siden uten at farten var noe lavere. Kom meg fint opp kneika til utstiktsposten som er den hardeste delen av løypa og fortsatte i den gradvise nedoverbakken mot Almedalsveien. Kjente at det ikke gikk så lett som jeg hadde håpet men blåste av det og følte meg fortsatt klar for en runde til.
Etter 5 minutter til med jogging var det derimot brått slutt. Som ved om noen hadde slått av en bryter var det bare plutselig helt slutt på energien i kroppen. Jeg har aldri merket noe lignende, og nå var det plutselig en kamp for å få løftet beina for å ikke gå på trynet i grusen. Målet ble plutselig å klare å jogge hjem noe som viste seg å ikke være noen enkel oppgave.
På det tidspunktet jeg fikk smellen tar det meg vanligvis 7 minutter å jogge rolig hjem. På denne turen tok det meg 12 minutter og jeg pustet som en hval og hadde altfor høy puls.
Det eneste hjernen min gjorde var å skrike etter energi og det var bare å komme seg hjem.
Når jeg kom inn heiv jeg meg over noen bananer, boller og et skolebrød som lå fremme og det må ha sett ut som om jeg ikke hadde fått mat på en uke. Det var en helg grusom opplevelse og jeg er bare glad for at jeg ikke var lenger unna hjemmet.
Når jeg sykler er jeg alltid påpasselig med å ha med meg noe å spise, men for en joggetur i "bakgården" tenkte jeg at jeg var safe. Men aldri mer. Fra og med nå skal jeg sørge for å ha noe i lommene.

Når jeg tenker tilbake så er det heller kanskje ikke så rart at det ikke var noen energi. En brødskive til frokost og en kebab til lunch var det jeg hadde i kroppen når jeg dro ut 1730. Energi er det i hvert fall tydeligvis ikke mye av i kebab så jeg må jo bare skylde meg selv.

Men uansett var jeg sjokkert over hvor kjipt det var og hvor raskt det kom. Det at jeg faktisk klarte å jogge hjem tyder vel også på at jeg ikke gikk helt tom, noe som på basis av det jeg opplevde må være helt ubeskrivelig.
Hele kvelden gikk med på å få i seg mat og drikke i mye større utsrekning enn på en vanlig fredag, og jeg følte meg ikke som meg selv før på lørdag.
Skikkelig kollaps med andre ord. Nå blir det nok noen dager uten trening for å la kroppen hvile litt da bena mina fortsatt verker etter noe som pr definisjon er barnemat for meg treningsmessig i disse dager. Så litt hvile er nok tingen.

Så pass på energinivået når det blir mye trening. Jeg for min del må visst i enda større grad sørge for kontroll på dette området.

-Slob-