Søndagstur

Fikk meg endelig en tur på sykkelen igjen på søndag. Skal jo ikke underslå at jeg har prioritert løping i det siste, men da tilbudet kom fra to kompiser i hyggelig lag på lørdag kunne jeg ikke si nei, og følte også for en sykkeltur.

Planen var å kjøre en løype som jeg har tatt flere ganger i år, og som i tillegg er ganske tøff. Har jo trent en del og følte sånn sett at jeg var godt forberedt selvom det var lenge siden jeg hadde syklet en hard løype. Begge de jeg skulle sykle med vil jeg klassifisere til å være i samme "leie" som meg formmessig, men sånt er jo alltid vanskelig å vite på forhånd.

Turen startet bra selvom starten er flere hundre høydemeter med stigning. Her måtte jeg (og de andre to for den saks skyld) virkelig roe ned for å ikke brenne alt kruttet de første 5 kilometerne av turen. Går man for hardt ut her betaler man raskt prisen og det blir lite hyggelig for kropp og sjel den neste timen.
Vi kom oss fint opp til toppen og løypa gikk over i et stiparti som plutselig går raskt nedover og som er en liten utfordring for teknikken. I hvert fall min. Så kommer vi ned på en bredere grus/skogsbil vei som tar oss hele veien ned til Hagatjern. Her triller vi rundt tjernet og ut på veien som igjen tar oss inn på Sirikirkeveien. Her er det dags for ny heftig stigning på en bred grusvei et kvarters tid før det flater ut litt igjen. Her la vi oss på hjul til hverandre og kjørte 5 minutter tempo i småkupert terreng før vi tar av opp til venstre, inn en bomvei med grovere grus og smalere vei. Her stiger det rett oppover igjen, og her kommer muligens de tøffeste bakkene på turen. Ikke i forhold til høydemeter eller lengde, men rett og slett på grunn av meget grov grus (stein egentlig) som gjør det vanskelig å sykle. En må ha lett gir og samtidig holde høy nok fart så man ikke detter av sykkelen.
Her fikk vi alle tre en grei øvelse i melkesyre og vi tok to minutter med saft og litt påfyll av energi på toppen.

Fra toppen går det nedover en smal teknisk sti med fjellhyller, stein, røtter og ikke minst myr. Her sleit jeg veldig da teknikken min i utgangspunktet ikke er bra og det i tillegg var lenge siden jeg hadde syklet. Her satte jeg meg målet for neste år på sykkelen som er å bli dobbelt så god teknisk.
Etter å ha hilst på lyngen og satt en sko i myra kom jeg meg omsider ned og vi tok det rolig bortover ved Bremsa mens vi gjorde oss klare for Kavlemyra som er den siste kneika. På veien røyk girwiren til den ene kompis så han sa farvel mens jeg og kompis to kjørte oppver Kavlemyrsbakkene. Etter topp syre rullet vi ganske fornøyde forbi SIF hytta, en million turgåere og et par sauer ut på veien og hjem igjen.

Totalt var vi borte i 1 time og 50 minutter og jeg for min del var dyktig sliten. Litt skuffet over mine egne bein da jeg har syklet mye i år og bør være i god form. Hadde riktignok intervaller i beina fra fredag som kan ha spilt inn, men føler jeg hadde mer "saft" i bena tidligere i år.
Har defor bestemt meg for å ta turen en gang til i år for å sjekke om jeg var sliten etter løpetreninga.

Men alt i alt en kanonbra tur som jeg håper å få tatt en gang eller to til før jeg parkerer sykkelen før vinteren.

Forbrant 1750 kalorier, var oppe 186 i puls og hadde et snitt på 155.

-Slobo-