Ny kamp for DramKam, denne gang på Berskaug 3 - delt opp så den ble omtrent som en dobbel tennisbane i størrelse, men ujevn som en potetåker og såpass "rund" at keeperne på hver side knapt kunne se hverandre. Når det i tillegg er steinhardt er det rimelig patetisk å forsøke å spille utpå der - sjansen for å tråkke over er absolutt tilstede.
Vi møtte Drammen Gummiservice, som bl.a. hadde tre av våre gamle spillere på laget - noe som betyr muntert passiar før kampen, og bitre etterslengere under. Temperatur ble det!
Selv startet jeg på sidelinja, og var litt slapp med oppvarmingen. Vi er tre som bytter på bak, og jeg kom innpå etter noen minutter med småspill på den fryktelige banen. Det førte ikke til noe stort drama, men vi slapp etterhvert inn et mål som - for én gangs skyld - ikke var min skyld. Utligningen kom rett før pause når vi tråklet oss inn i mål og tok med oss ballen.
I pausen tok vi et oppgjør med hvor patetisk det som foregikk ute på banen var. Ingen var fornøyde, og vi ble enige om å tråkke til. Vi ble også enige om at to av fiendene ikke måtte få holde på som i 1. omgang - den ene en liten spirrevipp med krøller som hadde god teknikk og som ikke kunne være i nærheten av ballen uten å forsøke å drible 4-5 mann, den andre en patetisk klovn med "kule" briller som sto i forsvar og trodde han var dommer og stønna og søyt hver gang verden gikk imot ham. Ved et par av tilløpene til slosskamp i første omgang kom han løpende over hele banen for å tilby sin mening om det som skjedde, og han var fryktelig nære en utvisning flere ganger, både for syting og stygt spill. Jaja, det er ikke så greit når man har IQ som en løk.
Andre omgang startet godt for oss, og vi gikk opp i 2-1 etter noen få minutter. Dette var en kamp hvor vi burde ha scoret 80 ganger, det var bare å skyte på mål, men vi var for forsiktige og pinglete. Noen minutter senere fikk krølle-valpen ballen på "min" side. Han var vond - han kom forsåvidt ikke forbi, men han klarte som regel å holde på ballen også. Jeg tenkte jeg fikk gå foran med et godt eksempel og mose ham, og når anledningen bød seg frem, gikk jeg hardt etter ballen på en måte som gjorde at han fikk 105kg (eller noe sånt) rett i trynet. Han var tydeligvis ikke vant til å bli løpt på, for i det jeg var forbi "the point of no return" og ikke kunne unngå å knuse ham om jeg så ville, fortsatte han å pirke på ballen. Det førte til maks uflaks for oss begge - jeg fikk banka lufta ut av ham, han fikk i siste øyeblikk sparket til ballen og låret mitt som ble til en krampe for meg og en målgivende pasning for ham. Seriøst bittert! Jeg måtte hinke av banen, han måtte blåses opp igjen, men tross alt kom vel jeg tapende ut av den duellen. 2-2 og game over for min del.
Mens jeg tøyde på meg en strekk ute på sidelinja resten av kampen (krampa kom og gikk, ivrig etter å få den ut), ble det mer og mer ampert, så jeg benyttet muligheten til å slenge dritt etter klovnen med brillene hver gang han stønnet som en kuse. Han hisset seg opp og jeg var klar til å knuse trynet hans (og brillene hans, da), men han fortsatte å gjøre seg bort på banen istedetfor, og det hele ebbet ut i ingenting.
Det var et helvete å kjøre hjem med krampe/strekk i venstrebeinet, så jeg la opp ruta sånn at det skulle bli så lite giring som mulig. Når jeg kom opp i leiligheten brukte jeg 20 minutter på å få av meg sko og sokker. En dusj senere gikk veien til Spikkestad for å sove - noe som ikke var noen dundrende suksess. Etter litt stønning prøvde jeg meg med litt tigerbalsam, men det spredde seg fort til pungen så da svei ALT hele tiden. Etter en liten tur i dusjen roet det seg litt, og jeg fikk sove etter en god stund med stirring i taket.
Sånn kan det gå, vi får prøve å lære noe av dette også!
