Siste kamp før sommerferien

Pga. strekken i venstre lår, sto jeg over siste kamp - det ble selvfølgelig en brakseier, 12-2 - vi vant stort sist jeg var borte også, så det er vel på tide å ta et hint.

Var litt usikker på låret igjen i dag, så jeg startet på siden. Motstanderen var VVS-senteret - de hadde vunnet sine første 3 kamper stort, og så hadde de tapt like stort i de neste. Vi var spent på hvilken av de to "personlighetene" de møtte med i dag.

Etter bare 8 minutter kom jeg innpå, og kort tid etterpå scorte vi (uten at jeg hadde noe med det å gjøre). Makkeren min i forsvaret ble skadet og forsvant ut på sidelinja - jeg og tredjemann holdt fortet så lenge. Vi gikk opp i 2-0 på en relativt enkel måte. Lite som tydet på motstand. Med ca. 10 igjen til pause (vi spiller 2x30) er vi i angrep - jeg bryter på et kontringsforsøk fra fienden, og sender en høy ball inn i feltet. Etter litt klabb og babb, går den i mål. Jeg var muligens ikke nest sist på den, men jeg regner den som en assist. ;)

Fem minutter senere triller vi inn 4-0, og dette begynner å ligne på bading. Kurderne på fiendelaget begynner også å krangle seg imellom, noe som alltid er artig. Men ett minutt før pause reduserer en panserspiss med et usannsynlig skudd. Han passerte forsåvidt meg på vei over på motsatt side, men siden driblet han seg forbi tre andre, så jeg tar ikke skylda for den alene.

Pausen klarte vi fint, med litt vann og prat. Vi var enige i at fi har bedre kondis enn oss, så vi skulle spille noe smartere i andre omgang. Det betyr at ikke alle tre midtbanespillere er i angrep hele tiden på vårt språk. Det viste seg også at tredjemann i forsvar var ute for resten av kampen, der han satt med isposen sin. Jaja, bare å stå på.

Andre omgang er mye jevnere, men det er åpenbart at vi er kjørt, mens fienden har overskudd. De fosser frem, vi bryter etter beste evne, men de får inn en til ca. midt i omgangen. 4-2 er en kjip nok ledelse på vårt nivå. Vi står på det vi er gode for, og med 10 minutter igjen, begynner jeg å kjenne strekken i låret igjen. Heldigvis kommer det ikke så mange harde løp, vi klarer å holde unna til det er ett fattig minutt igjen. Da skyter pansergutt på nytt, denne gangen fra død vinkel, og blot smider den inn. 4-3 og full panikk.

Gamle Jacobsen bestemmer seg for å gå nådeløst til verk, og avklarer såpass i egen 5-meter at keeperen på andre siden må strekke seg for å ta den. Dommeren blåser for full tid, og vi tar ferie øverst på tabellen - om det er 1. plass vet vi ikke før senere, men bra er det ihvertfall!

Ubeseiret siden første kamp er gode nyheter, at strekken fortsatt sitter i er ikke like bra. Men nå er det nesten to måneder til neste kamp, så vi får satse på at det går seg til!

Nr. 5 out!