Voldsmassasje

I et desperat forsøk på å bli klar til sykkelturen i ettermiddag, ble jeg testet av det medisinske støtteapparatet. Armert med ny sykkelpumpe tok vi en veldig lett runde på Spikkestad, hvor det er flatt. Det gikk bra, men ved første antydning til motbakke, beit muskelen fra seg. Med tanke på at sykkelturen stort sett ER oppoverbakke, går ikke det.

Neste triks var å følge opp på et triks fra Herr Ravn - voldsmassasje med tigerbalsam. Siv tok på seg "Mr. Miyagi"-oppgaven, og fikk streng beskjed om at alle stønn, skrik og voldsomme bevegelser skulle oversees - kun ordet "stopp" betød at det ble for mye av det gode. Jeg er på ingen måte noe overmenneske når det gjelder smerte, men jeg tåler litt, og her var det ingen grunn til å spare på noe - gikk det bra var det verdt det, hvis ikke fungerer jeg greit nok i det dagligdagse som det er.

Hun gikk ut mykt, men fant fort ut hvor godsakene satt - rett over kneet på baksiden av låret, og et stykke oppover. Selv et lett trykk på riktig plass kjentes ut som en jævlig krampe, så det ble en del stønn og sprelling. Etterhvert som jeg ba på mine knær om at hun skulle ta i, klarte hun å glemme forsiktigheten og bli skikkelig nådeløs - det var helt grusomt vondt når hun tok i skikkelig på de rette stedene. Det virket som dette var en strekk, og ikke en krampe, men heksesalva kom på likevel, og gjorde sitt - jeg skalv godt når det var ferdig.

Beinet kjentes bedre ut i dag tidlig, men dessverre ikke helt godt nok - jeg klarer f.eks. ikke å bøye meg ned for å knyte sko med nogenlunde rette bein. Da er nok ikke en tur opp mot Konnerud og beyond det som trengs.

Jeg er dritbitter og inneslutta nå, og blir nok nødt til å skade uskyldige babydyr for å få utløp for hatet.