I'm back, baby!

De sa det var umulig. De sa det ikke kunne skje. De lo. De gjorde narr. De spiste bacon og drakk melk. De tok feil!

Seriemester bedrift 2004, DramKam (mer homofilt kjent som Drammens-kameratene), hadde i går sin første trening på 1 1/2 år. For de fleste av oss var dette den første julingen kroppen vår fikk på like lenge, og det kjentes. Sideflesket lugget, beina var tunge, svetten rant, lungene brant og slimet hadde fest i halsen. Men det var moro! Teknikken har alltid vært ræva, og det hadde i det minste ikke endret seg, men selv om det ble noen tunge løp hjemover, noen dårlige forsøk på dribleraid, og noen innlegg som ikke gikk helt dit de skulle, hadde vi det veldig gøy. Scoret på huet gjorde jeg også, ellers ble mye av tiden brukt på egen banehalvdel, med kun et par halvhjertede løp her og der.

Når jeg kom hjem, var jeg grundig ødelagt, og en varm dusj samt litt extra strength Ben Gay (make any joke you like, det er i praksis det samme som hyper-tigerbalsam!) hjalp litt, men var nødt til å syte en del. Vi spilte på kunstgress, og det er kanskje ikke noe sjokk at ryggen var litt misfornøyd med det - det merkes når hundrevis av kilo skal dras rundt på hardt underlag.

Uansett, det første steget er tatt. Forhåpentligvis det første av mange. Reaksjoner, vekt, styrke, kondis, teknikk, overblikk og pasningsfot har alle massivt forbedringspotensiale, men de funka!

Blir spennende å se hvordan kroppen føles etter påske. Kan nok hende litt styrketrening i ryggen hadde vært på sin plass, og kondisjonen må opp på et basisnivå. Jeg er ikke helt der at jeg kjøper pulsklokke enda, men driver i det minste kjæresten til vanvidd med min innkjøpspolitikk på treningstrøyer. :D

EAST SIDE!