Hard "lang"- tur

Lørdag var det på'n igjen med trening etter noen dager i utlendighet med alt annet enn aktivitet som er bra for kroppen.
Etter planen var det hardtrening som sto for tur, men var mildt sagt usikkert på hvordan kroppen kom til å reagere. Målet var 2 timers teknisk trening på sti med innlagte intervaller, men da lørdagen kom viste det seg at Montebellorittet skulle gå i "min" skog og av den grunn var terrenget stengt for andre.

Så derfor måtte jeg endre planen litt og valgte å ta turen via tidligere nevnte anleggsvei som går paralellt med E134 opp til sandtaket og mot Mjøndalen. Hele denne første delen av turen foregikk i Sone 1 for å bli varm og få i gang forbrenningen.

Rett etter å ha krysset Mjøndalsbrua satte jeg i gang dagens første drag som skulle vare i 8 minutter. Dette foregikk i flatt terreng noe som gjør det ganske så krevende å komme opp i riktig puls. Men etter å ha fått tilpasset giret gikk det ganske bra. Kom opp i 70% og holdt dette hele draget ut. Etter 3 minutters pause var det på med et 10 minutters drag i samme intensitet. Når dette var over var jeg over Landfalløybrua og syklet da rolig i Sone 1 til jeg ankom stigningen fra sandtaket opp til toppen av anleggsveien. Dette er en heftig bakke hvor planen var å kjøre 80% helt til toppen. Dette tok meg ca 7 minutter og det var jeg veldig fornøyd med. Etter 2 minutter i sone 1 var det "langdrag"/"fartslek" i 12 minutter i kupert terreng.
For å si det mildt var dette dritgøy og det gikk skikkelig unna både oppover, nedover og på flatene på denne glimrende grusveien. Pulsen lå mer eller mindre konstant på 75% og det var helt rå trening. Sykkelen fungerte glimrende, giringen satt og jeg var knapt borte i bremsen.
Merket nesten ikke engang hvor sliten jeg var når jeg gikk rolig inn i Sone 1 i 5 minutter.

Kroppen merket derimot det når jeg skulle inn i neste harde drag opp mot Konnerudbakkene. Her snakker vi om 6 minutter i Sone 4 som er vel 85% av pulsen. Da merket bena og kroppen for øvrig at reservene snart var alt som var igjen. Gjennomførte bra, og med noen slurker sterk saft var jeg klar for manndomsprøven denne helgen som var Konnerudbakkene helt opp i et langt drag.

I tillegg til sliten kropp så kan jeg legge til stekende sol og 30 grader i lufta og fullstendig vindstille når draget startet. Jeg hadde bestemt meg for at dette skulle bli bra og startet i ett lavere gir enn vanlig. Fikk sykt bra skyv, rundtråkket satt som aldri før og jeg tenkte at dette blir konge. Etter 6 minutter brant det heftig i låra og jeg måtte til et lettere gir. Målet ble å ikke gire mer før jeg kom til avkjøringen inn til Seterveien, hvor for uinvidde bakken for øvrig blir dobbelt så bratt. Dette gikk og beina gikk fortsatt bra selvom smerten var helt rå, men samtidig av den typen du kan leve med. Inn i Seterveien for siste økt måtte det litt sterk saft inn(i fart selvfølgelig) og gutset til med å gire ned to gir og reiste meg i ramma for den siste anstrengelsen. Det holdt til midten av bakken og jeg måtte ned to gir igjen og kjøre resten av bakken på ren vilje. Etter 15 min(fra begynnelsen av draget) var jeg over toppen, tom for krefter, tom for saft, gelé til bein men lykkelig vitende om at jeg hadde gjennomført en kongeøkt. Resten av turen var det bare snakk om å vispe hjem i sone 1 og sole seg i det varme været.

Jeg visste at etter dette kunne jeg bare glemme å trene mer denne helgen, men dæven så deilig etter en dårlig oppladning med Tysklandstur. Hadde det vært en kneik til hadde jeg garantert gått tom, men føler egentlig at det tyder på god planlegging fra min side. :-) Alt gikk med av 1,8 liter drikke og en kjempebanan og uten det hadde jeg dødd.

Var totalt ute i 1 time og 52 minutter, syklet 4 mil, forbrant 1580 kalorier men gjorde en solid investering i formen.

Neste gang blir det kombi trening. Sone 1 i 45 minutter og deretter 50 minutter teknisk trening på sti med middels intensitet og naturlige intervaller.

Jeg gleder meg!

-Slobo-