Apparat

Siden jeg er en svak kvinne har jeg innsett at kroppen min ikke takler å trene på det nivået som den burde for å overleve halvmaraton. Følgende skavanker burde kanskje ha vært en vekker før..:

• Venstre legg stoppet helt opp under felles-løping på Konnerud i sommer
• Ryggen lar meg ikke bøye meg fremover uten å ta meg for, noe ala hekseskudd
• Ved ujevn vektbelastning av overkroppen får jeg kramper i musklene i korsryggen
• Venstre kne gjør meg invalid i 2-14 dager etter hver fotballkamp
• Solide liktorner under hver fot, kjennes ut som en liten men sinna spiker som stikker opp i foten hver gang jeg tråkker ned
• Jeg er en feit faen

Konsekvensen av dette er at Siv og jeg gikk til innkjøp av treningsapparat – en såkalt eliptikal, eller crosstrainer, som høres litt mindre gay ut. Den vil nok ikke gjøre underverker for mataton-kondisen, men den lar oss trene uten støtbelastning. Det er snakk om ganske heftig forbrenning som foregår, og jeg klarer å gjøre det uten at kneet hyler som et jente-kne. I tillegg til å stå på noen pedal-aktige greier, bruker man også armene for å dra/skyve, noe som gjør at man kan avlaste bena litt, evt. bruke mer av kroppen hele tiden.

Vi gikk for en Abilica 7000, som omtales som en proffutgave. Ikke fordi vi er så proffe, men fordi jeg ville ha noe ordentlig. Ved å bestille rett fra importøren (?) i Mjøndalen sparte vi ca. 2k også. Det følger med en computer med forskjellige “løyper” man kan gå for å stille på hva slags trening man skal ha, man kan selvfølgelig stille nivået på ting og gjøre masse rart som jeg ikke har satt meg inn i enda. En av de kuleste greiene jeg fant var at hvis jeg hadde på pulsklokke-beltet mens jeg løp, plukket den opp signalene derfra sånn at jeg fikk opp pulsen på skjermen uten å måtte holde på pulsmålerne som også er innebygget. Dette virket ikke 100% stabilt, men så har ikke jeg lest manualen enda heller.

Har kun tatt to korte turer i helga – på lørdag tok jeg 15 minutter for å teste, og i går satt jeg den på 500 kalorier og lot den telle meg ned til null. Jeg passerte 250 etter 16:34, så lå litt etter drømmen om en halvtime (tatt helt ut av lufta, vel å merke). Jeg klarte dog å kjøre på litt mer på andre halvdel (bl.a. ved å bli bevisst på å bruke armene mer), så når kaloritelleren sto på null, var klokka på 30:06. Ganske fornøyd med det, og var helt pumpa, uten noen form for belastningsproblemer. Jeg hadde dog stramma lissa på høyre sko litt hardt slik at noen tær sovnet, men jeg er ikke noen fitte heller, så det gikk bra.

Jeg håper dette kan hjelpe meg litt ned i vekt samt å forberede musklene på å jobbe litt, sånn at jeg kan løpe med litt mindre belastning. Hvis ikke må jeg si at maraton ser vanskelig ut, ihvertfall på gjennomføringsfronten. :)