Sesongens nest siste kamp ble spilt i går – motstander var Sutrelia, og minst et par av spillerne levde godt opp til klubbnavnet. Dommeren var som vanlig full og vi gikk fort opp i 3-0. Hadde brukbar kontroll bak der, men i ett tilfelle kom en faen som var tyngre enn meg løpende og vi dundret i hverandre – som jeg ser det, fair and square, men han skreik som en pyse og synes det var fryktelig. Jeg disset ham i 30-40 minutter og da holdt han kjeft. Brått fikk vi to straffer imot, og i det siste minuttet fløy en kar på keeperen vår sånn at ballen fikk rulle uhindret inn. 3-3 til pause føltes blodig urettferdig, og selv om jeg ikke hadde noe å skamme meg for, var det bittert.
Vi bestemte oss for å ta oss sammen, og det første som skjedde var at svina gikk opp til 4-3. Helvete! Unødvendig! Vi kjempet oss inn i kampen igjen, og scorte 3 nye mål. Det ble mye syting og sinner i kok, og det aller siste som skjedde var at klitorisene fikk inn et siste mål.
6-5 seier – veldig deilig å vinne en av disse kampene for en gangs skyld. Ingen store skader, kneet er litt vondt og lilletåa blå etter at en rasstapp brukte knottene for å forsøke å stoppe meg fra å utføre en avklaring.
Én kamp igjen til uka, så er det halvmaraton. Grøss!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar