mandag 25. oktober 2010
Rolig tur pluss skade
Jogget rolig hjemmefra ved 11 tiden og hadde planlagt en rute som tar ca en time. 11 er tidlig for meg å løpe på en søndag men rolig tur går fint og følte egentlig at bena fungerte greit. Ble varm og når halvtimen var rundet tenkte jeg at jeg skulle legge inn en ekstra sløyfe sånn at det ble 1 time og 10 minutters tur.
Hadde ikke før tenkt det før jeg kjente noe bak venstre lår og tre skritt senere sto jeg der med mora til alle strekker.
Måtte bare rusle forsiktig hjem da enhver form for litt hurtig bevegelse var håpløst.
Sinnsykt irriterende da strekk er noe jeg aldri får. Skjønner veldig lite av hvorfor også da jeg bare løp rolig og ikke hadde noen temposkifter.
Kjenner det minst like godt i dag som i går så er redd for at det kan bli et altfor langt opphold nå.
lørdag 23. oktober 2010
Ravn litt igang igjen
Uke 42 Dag4: Økt 1: 40 min rolig løp
Soundtrack: Karpe Diem – Snøhvit
Idag var det bare en ting som var viktig. Løpe rolig og mer rolig enn rolig. Viktig å få belastet ankel / legg men ikke provosere noe. På med det tyngst dempede Nimbus 11 parret jeg har og den nye Gore jakka. Var akkurat 0 ved Årkvisla når jeg la ut på runden rundt Hvalsdammen og ned og opp til Stronghytta og tilbake. Lå veldig pent hele veien og målte ikke puls. Is på vanndammer og snøen som falt forrige uke lå fortsatt i skygge områdene.
Helt rått å løpe igjen. Kjente ingenting, selv om jeg kjente veldig etter. Var litt stiv og støl i skadeområdet men den har fått mye rough behandling de siste dagene. Kroppen fungerte fint selv om jeg har slitt veldig med den den siste uka og sluknet kl 21 i går.
Beinet skal ha hvile og ising i morgen så neste blir en 45 minutter på mandagskvelden. Er optimist nå.
torsdag 21. oktober 2010
2 x alternativ trening
Uke 42 Dag2: Økt 1: Elipsemaskin og balanse trening
Soundtrack: Red Hot Chilli peppers – Under the Bridge
Uke 42 Dag3: Økt 1: Elipsemaskin og balanse trening
Soundtrack: Blatz – Fuck Shit up
Seneknuter i leggen er noe drit. 2 dager på rad nå har jeg kjørt 30 min på elipsemaskin? eller tråkke greie om du vil. Beveger meg men får ikke belastningen. Helt ok men blir hverken sliten eller svett. Litt merkelig rusletur egentlig. Blir 0 meter på gps’en :-( Dette har blitt avløst av 2x 15 min på balansepute også 15 min på balanseball. Gamle skateboard kunster blir som nye og jeg føler at balanse delen er grei. Må lukke øynene for at det skal bli utfordrene.
Hele poenget med dette er dog å trene ankel og få liv i leggen. Etter dette er det 3 x 10 min med is på hver legg. annenhver for å drepe ev. småbetennelser i knutene. Må si jeg er spent på behandlingsresultatet i morgen. Håper jo på å starte løpingen igjen. Det kjennes ikke så halvværst ut. Jeg håper ihvertfall i det lengste på å slippe opperasjon…
Føler meg optimistisk. Skal løpe søndag! yes indeed!
4x4 med håndballjentene
Så da startet vi med noen minutters rolig jogg som oppvarming før vi kjørte første drag.
Heldigvis var det flere voksne med i dag så vi kunne dele opp i grupper som var rimelig jevne.
Det var en fordel, hvis ikke hadde det ikke blitt ordentlig for noen.
Alle var flinke og gjennomførte bra. Jeg fikk jo også løpt selvom det ikke blir 100 % fokusert trening. Må jo bidra med å plukke opp folk og kan ikke løpe mitt eget tempo. Men føler absolutt at jeg har trent allikevel og på ett av dragene var jeg oppe i 185 i puls så det kan ikke ha vært så ille.
tirsdag 19. oktober 2010
Slitne Gonzales ute i mørket
Forrige uke var må vel klassifiseres som en bra en for meg. Var ute og vraltet tre ganger og det er nesten skummelt å tenke på. Jeg er fortsatt ikke fryktelig positiv til løping som treningsform, men men.. Det går vel fremover. Kanskje en dag blir jeg en glad løpegutt.
I et forsøk på å følge opp løp jeg meg en runde i går også. Samme som sist mandag, da blir det “Den omvendte omvendte Haukåsrunden”, eller rett og slett “Haukåsrunden”.
Jeg kom meg ikke ut før nærmere 18:30, og det var for sent. Mørkt. Jeg lånte hodelykt av Siv, men det hjalp ikke. Røtter og stein og drit overalt – måtte bremse mye og holde igjen for å ikke tråkke over.
Til tross for det kom jeg til mål. iPod’en min mente det var 200 meter kortere enn når jeg løp motsatt vei, men det får bare gå. Jeg får holde meg til opplyste veier fremover. Så får 200 meter være 200 meter.
mandag 18. oktober 2010
Restitusjonstur
Ble en liten joggetur i kveld som restitusjon etter Furumomila. Det var egentlig veldig ok og kroppen fungerte helt perfekt. Merket ikke noe til de berømte låra min en gang.
Kom litt sent ut så ble bare en halvtimes tur, men følte at jeg lett kunne løpt i en time til selvom det sikkert var lurt å ikke gjøre det.
Det som var veldig ok var at jeg automatisk kom inn i en god marsjfart uten at pulsen var nevneverdig preget av det. Følte egentlig at jeg holdt samme farta som på Furumo men footpod’en min var ikke helt enig. Blir litt usikker på den og jeg klarer ikke å stole hundre prosent på den. Den viste 5.49 i snitt på km men følelsen min sa noe helt annet. Tror det er på tide med en løpetur med Ravn og Hai så får vi alle se hvilke verdier vi har på henholdsvis Polar footpod, Nike Pod(?) og GPS. Kunne vært veldig interessant.
Men viktigst av alt er at lårene er bedre og jeg håper det er et kapittel jeg kan legge bak meg igjen og komme i gang med skikkelig løpetrening igjen.
Lam Hai - Mål for 2011
Siden man plutselig må ha målsetninger i livet for å være kul, får vel jeg også sette opp noe da.. Men kjapt, klokka er straks 16 og jeg vil hjem for å spise potetgull.. ;)
Mål – enkelt og greit følgende:
- Skaffe en iPhone (4? 5? 4GS? Neste generasjon) sånn at jeg kan løpe med kart. Statistikk og tull motiverer meg.
- Faktisk få til å løpe om vinteren.
- Hvis jeg kommer gjennom vår og sommer uten spesielle skader, vondter, au’er eller lignende, og i bra form, delta i Oslo Halvmaraton og Furumomila eller lignende. Dette er IKKE spikret, men er jeg i form, blir jeg med.
Jeg vet at det var veike og udefinerte mål, men… potetgull!
Ravn målsettinger 2011
Litt tidlig å sette målene ennå, men med skade er vel sesongen over uansett. Hatt en flott 2010 som har overgått det meste så satser litt neste år.
- 3 ultraløp (50km eller lenger) på norsk jord, kvalifiserer til Hytteplanken.
-5 maraton + (dette inkl. ultraene) så egentlig 2 utenom på norsk jord. Kvalifiserer til en eller annen medalje
- Maraton under 3.30.
- Over 62 km på 6 timer.
-100 miles(160km) løp. Denne krever dog at jeg er skadefri og vel så det.
På maraton siden er jeg allerede påmeldt i Stocholm, også blir det sikkert Nordmarka skogsmaraton og Oslo Maraton. Ev. andre får jeg se hva jeg får tid til.
Ultra løp blir det ihvertfall Eggemoen, Ullevålldalen, Kickmaster, Ringerike. og forhåpentlig Skjøvde og Mors rundt 100 miles
Ellers satser jeg på at det er like trivelig blandt langløperne neste år slik at det er like morro. Målene krever dog at jeg holder meg nogenlunde skadefri. Også hadde det vært kult å gått Haugern håper på den.
Målsettinger for 2011
Ikke at jeg på noen som helst måte skal skryte på meg en "sesong" tatt i betraktning at jeg har løpt ett løp er allikevel planen for neste "sesong" som følger:
- Løpe 10 km på 50 minutter eller bedre.
- Løpe halvmaraton på 2 timer eller bedre.
Har ikke tatt stilling til hvilke løp jeg skal delta i utover Furumomila, så det får jeg komme tilbake til. Kommer nok uansett til å stille på ett 10 km løp utover dette og det får vel holde med ett halvmaraton.
Noen andre som er villige til å gå ut med målsettinger?
Crap igjen
Uke 42 Dag 1: Økt 1: 40 min rolig
Soundtrack: Raga Rockers – Maksiner i Nirvana
Klar til å dra igang igjen med morgenturene. Litt øm i leggen men satte ut litt ekstra tidlig i tilfelle leggen slo seg vrang og det var vel ikke bom. Kom ca 15 min og ned til elveparken og bom der stod jeg. Jeg er litt usikker på hva pokker dette er. Lurte litt på om jeg skulle gå til jobben eller snu eller ta bussen. Hadde brukbar tid så jogget meg sakte hjem igjen. Dusjet kjapt og måtte gå ned igjen.
Så da er nok dette siste på noen dager. Prøver meg på en behandling igjen. Angrer litt på at jeg prøvde meg langt såpass fort men men…. litt mer tålmodighet neste gang.
Men in tights
Da har det altså skjedd. Jeg er blitt eier av tights. Som passer. Jeg kjøpte noen billige treningsbukser i Sverige for en uke siden, da var det mer tights in men. Jeg kommer nok til å løpe i mørket en stund til, da det er enkelte ting man bare ikke utsetter folk for. Meg i tights er en av dem.
Jeg kasta meg ut i det på lørdag for å kjøre kroppen litt. Ikke ordentlig, bare sånn at jeg skulle bli sliten og sjekke om ting har blitt litt bedre. Tre treninger på en uke er ikke hverdagskost for denne slasken, så det var en viss skepsis inne i bildet.
Jeg kranglet litt med meg selv om hvor jeg skulle løpe, og før veiskillet (mye potensiale for symbolikk her) bestemte jeg meg for å løpe samme runde som Slobo og jeg dro for noen uker siden – inn til Hellashytta på Konnerud – med en liten modifikasjon; Det er to veier til Hellas, og vi tok den “venstre” (sett når man kommer fra oss) av dem både frem og tilbake sist. Denne gangen skulle jeg ta den høyre frem og venstre tilbake. Dette ville føre med seg litt mindre sti/gjørme, men også litt mer opp og ned. For det er jo ikke noe særlig opp og ned på Konnerud fra før.
Som sist måtte jeg stoppe og gå litt her og der – kondisen holder ikke til de verste bakkene helt enda. Men for det meste gikk det greit, og kroppen var stadig klar til kamp.
Underveis var det en eller flere hester som hadde driti noe jævlig. Hundeeiere må ha med seg pose. Burde ikke også hesteeiere ha med seg en søplesekk? Det gjør kanskje ikke noe så langt ute i skauen.
Jeg passerte 5km et stykke før Hellashytta, og var fornøyd med at det ville innebære at jeg kom over mila totalt sett. Stoppet ikke ved selve hytta – visste jo at det kom bakker som kom til å gi rikelig med anledninger til akkurat det. 6km kom overraskende fort etter hytta. Sweet. Pusten var tung i de verste motbakkene, men jeg fant ut at hvis jeg gikk hardt opp dem ble pusten bedre uten at tempoet ble så veeeeeldig mye verre. Måtte uansett kjefte litt på meg selv for å komme igang når det flatet ut igjen.
Det begynte å bli mørkt i det jeg kom til Kølabånn (eller hvordan det skrives). Herfra er det en brutal bakke før det er slak nedoverbakke inn til mål. Jeg prøvde ikke å løpe engang. Men en vakker dag..
Når jeg kom hjem viste iPod’en 11.19km, og jeg var veldig happy med å være ferdig. Grundig sliten, men ikke dau i kroppen. Hadde det kommet øst-europeere ville jeg gitt dem kamp, særlig om jeg hadde balltreet mitt. Det hadde blitt som en flokk hyener som angrep en litt såret løve. Jeg hadde ihvertfall tatt med meg en del av dem i fallet. Det er favoritt-dusj-fantasien min. :)
Det beste med hele greia er nok at jeg har vært ganske oppegående etter turen. Var for all del sliten både resten av lørdagen og hele søndagen, men ikke ubrukelig som sist. Klarte å gå i trapper, kneet var småvondt under hele turen men har funket etterpå. Vet ikke enda når neste tur blir, men det er jo ting som tyder på at det er lettere å holde dette gående hvis man faktisk løper litt av og til.
Also, tights + Nike boxers funka som snus. Jeg har massive lår som er nysgjerrige på hverandre når jeg løper. Selv skrubbsåret mitt fra sist koste seg, om noe slipte jeg bare ned skorpa litt. Så det var bra.
Ser for meg at hvis dette fortsetter, må jeg kjøpe meg ny sofa. Når den gamle ikke lenger klarer å konkurrere med løpeturer i skogen, må den ha mistet sin appell. Det må være der det ligger.
søndag 17. oktober 2010
Litt lenger tur, fortsatt litt legg slit
Uke 41 Dag 3: Økt 1: 64 min rolig
Soundtrack: Zeromancer – Death to Romance
Dags at prøve seg litt lenger Så løp Lierbyen turen min som viste seg å være litt over 12 km. Tok det veldig pent og lå og klinket rundt 140 puls eller 5,3 km pr. km fart. Litt overasket at det er rolig tempo nå. Jeg trodde faktisk at det var nærmere 6 men greit nok klager ikke over det.
Løp med Nimbus idag for å skåne beina mest mulig. Synes ikke det var helt suksess. De var “tunge” og jeg savnet lettvekterne. Dog etter en 15 min tenke jeg ikke mer på det. Gikk veldig fint uten noe som helst smerter frem til 9 km. Da kjente jeg litt og slakket ennå mer ned, smerten forsvant og jeg fortsatte.
Holdt meg ned mot 5,40 fart og trodde det var long gone men neida ved 11 kjente jeg det startet å vokse litt i gropa og det ble bare værre. Gasset på litt hjem og heiv på is. Lite å gjøre med det. KJennes ok ut nå og jeg kan tøye fint på det, ikke rare smerten av å klemme der heller så virker ikke som jeg provoserte det stort. Prøver meg til og fra Jobb i morgen men kun den korteste veien på ca. 35-40 min.
Jeg blir nok dog ikke å se i Fredrikstad til helgen, men jeg bryr meg ikke. Sesongen har vært fin og så lenge jeg er klar til sesongens siste mål som er Lørenskog nattmaraton så er jeg fornøyd.
Furumomila
Problemet de siste ukene er som leserne av denne bloggen vet låra mine som har oppført seg svært lite tilfredsstillende etter en sprint trening jeg hadde med håndballjentene. Effekten var særdeles stive lår som er veldig plagsomt både når jeg trener og ellers noe har frustrert meg stort.
Men som sagt bestemte jeg meg for å delta allikevel.
Jeg har aldri vært på Furumo, men det er jo moro å se hvor bra anlegg ute i distriktene. Fantastisk løpebane perfekt plassert i skogkanten. Sånt har vi ikke der som det bor folk, noe som i seg selv er tragisk.
Anyway, været var kjempebra selvom det kun var en 2-3 grader. Jeg hadde med meg "servicemann" Tonje og vi var oppe ca 1230 da vi også ønsket å få med oss 5 km løpet da vi hadde noen kjente som også skulle løpe det. Masse folk og veldig god stemning var det og det virket som om alt fra mosjonister og deres familier, bedriftidrettslag og proffer var samlet i skjønn forening.
Milløpet gikk klokken 14 og som førstereisgutt snakket jeg med noen som hadde løpt løpet mange ganger. De kunne fortelle om flott og flatt terreng med skogbunn, stier og fine grusveier. Total stigning på hele løypa var visst 65 meter som jo er ingenting for en fra Konnerud.
Jeg var spent og hadde fortsatt veldig stive lår. Det plaget meg litt og gjorde meg urolig da jeg ikke ville tilbake til halvmaraton følelsen fra 12 til 21 km. Gjorde derfor psykiske øvelser med å overbevise meg selv om å holde meg til planen som var å drite i tiden, begynne rolig og ta dette som en treningsøkt.
Rett før starten stilte jeg meg helt bakerst som i grunn er en hel langside og en halv sving bak de som står først. Dette var jo en tabbe i forhold til tiden da tiden startet for alle samtidig og man ble kun målt i mål. Sånn sett løp jeg jo lenger enn de foran og kunne vel strengt tatt kuttet tiden min med minst 30 sekunder.
Anyway, kom fint avgårde i relativt rolig tempo. Hadde varmet opp godt og lå i fart over rolig tur, men ikke høyere enn at jeg hadde god kontroll og hadde en god følelse. Kjente lårene for hvert skritt, men ikke verre enn at jeg lett kunne leve med det. Ble en tur rundt banen før det gikk inn på sti. En liten stigning kom med en gang, men etter det var det innover skogen på flate løyper. Var veldig heldig med taktikken da jeg holdt litt høyere fart enn alle rundt meg og passerte folk mer eller mindre kontinuerlig. Mange rundt meg pustet faretruende tungt bare etter et par kilometer mens jeg følte meg veldig bra. 1 km 2 km 3 km 4 km gikk og løpet forløp som beskrevet med den forskjell at det ble lenger mellom løperne. Siktet meg inn på en veldig fin kvinnelig rompe litt foran meg og lå i ryggen på henne en stund da hun holdt samme fart som meg. Men etter hvert gikk det fortere for meg og vi måtte si farvel selvom det hadde vært et hyggelig bekjentskap. Kom til 5 km og følte meg bra, men ikke så bra at jeg kunne øke frekvensen. Det var planen, men låra gjorde det vanskelig for meg og jeg tror opplevelsen ville blitt dårlig om jeg hadde gjort det.
Så jeg fortsatte i samme stil og tok igjen mye folk etter hvert. Noen tok igjen meg også selvfølgelig men totalt sett løp jeg forbi fler enn de som løp forbi meg. Tok blant annet igjen en som jeg hadde lagt merke til før løpet. En som var stor i kjeften når han snakket med kompisene sine om hvor fort han skulle løpe. Bra han var stor i kjeften for han trengte den for å slurpe i seg nok luft. Maken til pesing har jeg aldri hørt.
På 7 km fikk jeg to kopper med drikke som var gull. Begynte å merke at jeg hadde løpt relativt lenge i ca 5.30 tempo og lårene var nå veldig vonde. Men psyken var bra på grunn av alt det andre positive som foregikk så jeg hadde ikke store problemer. På 8 km begynte det å gå litt nedover og jeg fikk bra fart. Men skjønte at jeg kom til å få det igjen da jeg så vi løp nedover i forhold til der hvor stadion lå. Nå var vi en gruppe på 5 som løp sammen og det var veldig ok. Alle holdt samme fart og når vi rundet nederst og snudde i en den så langt heftigste stigningen var det ikke verre enn at vi vekslet noen setninger fra en mosjonist til en annen. Den siste kneika var hard for lårene men kom meg opp og 3 av oss sa farvel til to i gruppa som måtte slippe. Vi kom over brua over veien og så 9 km merket. Derfra var det gjennom et lite skogholt, ned en liten bakke og plutselig var vi paralellt med stadion. Fulgte stien langs denne og løp forbi de siste der før jeg rundte på den ene kortsiden og kom inn på oppløpet på løpebanen. Greide å legge inn en liten spurt til og med og ble heiet i mål av min hjelpemann pluss et par andre kompiser.
Veldig deilig å komme i mål og var sliten, men ikke verre enn at det gikk fint å leve med det.
Totalt sett en veldig fin runde som jeg garantert skal løpe igjen neste år. Muligens det beste terrenget jeg har løpt i og skjønner godt at det er popolært. Skal ikke si for mye om det, men i litt bedre form og med lår som ikke verker før løpet tror jeg 5 min på km skal være mulig hele denne turen. Min offisielle tid var 56.01 men jeg kan som sagt trekke fra 30 sekunder på denne uten at det er for mye. Men det har ikke all verden å si. Det var morsomt å løpe et løp, og kroppen fungerte tross alt bra. I tillegg alltid moro å se at det finnes folk som er i dårligere form enn meg.
P.S. Han som vant løp 10 km på 29.16. Det er så fort at jeg nesten ikke ville trodd det var mulig.
fredag 15. oktober 2010
Rolig runde på 43 min
Uke 41 Dag 2: Økt 1: 43 min rolig
Soundtrack: Backstreet Girls – Party till you puke
Kebab og trening det funker ikke for meg. Hadde mest lyst til å sitte på dass. Men idag var det viktig for meg at beinet holdt to dager på rad. Stillte meg inn på en 7 km runde og veldig rolig tempo. Ble ett litt heftig drag siste 2 km så snittet på 5.45 marsjfart som var over de 6 jeg skulle ligge på men før det var jeg ganske rundt 5.9 så det var bra,. Kjente ingenting i leggen og føler jeg er på vei tilbake. Veldig usikker på om jeg skal løpe Fredrikstad eller ta et par gode treningsuker. Jeg heller mot det siste da jeg helst ikke vil gå å hangle i vinter. Jeg tar en hviledag i morgen en langtur på søndag og venter med å bestemme meg til tirsdag / onsdag.
Ellers lykke til til Slobo! Furumo’n i morgen blir bra!!
torsdag 14. oktober 2010
Rask 8 km
Uke 41 Dag 1: Økt 1: 40 min rolig
Soundtrack: Zeromancer – Dr. Online
En uke som har vært langt fra max men også ok for å bygge litt overskudd. Tok på meg Skylonenen og hadde tenkt å være ute trekvarter ble ikke så langt unna og 8km i ca 5 m pr km tid. Føltes komfortabelt og mener jeg bør klare en hel maraton i dette tempoet og da snakker vi pers. Pulsen var i snitt 149 så det bør være overkommelig.
Tok det pent rundt kjellstad runden min og fikk bekreftet at den var rundt 8km :-) Jeg kan ikke gjøre annet enn å skryte av Garmin klokka var morro å løpe med og når jeg løp de siste 10 min med 3,90 fart da var det smil :-)
Absolutt det beste med turen, leggen!!! Ingen smerte.Da blir det nok enten 6 timers løp eller fredrikstad mara neste helg. Trener en lett økt i morgen og en på søndag. Før jeg løper tungt mandag til onsdag til uka. Derfra og inn blir det hvile og muligens kun en rask tur. Håper og tror at leggen er klar for dette.