Furumomila

På lørdag var det dags fro Furumomila for min del. Har hatt den i bakhodet i hele høst som et potensielt mål, men har vært litt usikker på grunn av mildt sagt vekslende form. Men tok et valg på tirsdag at jeg får hive meg på.
Problemet de siste ukene er som leserne av denne bloggen vet låra mine som har oppført seg svært lite tilfredsstillende etter en sprint trening jeg hadde med håndballjentene. Effekten var særdeles stive lår som er veldig plagsomt både når jeg trener og ellers noe har frustrert meg stort.
Men som sagt bestemte jeg meg for å delta allikevel.
Jeg har aldri vært på Furumo, men det er jo moro å se hvor bra anlegg ute i distriktene. Fantastisk løpebane perfekt plassert i skogkanten. Sånt har vi ikke der som det bor folk, noe som i seg selv er tragisk.
Anyway, været var kjempebra selvom det kun var en 2-3 grader. Jeg hadde med meg "servicemann" Tonje og vi var oppe ca 1230 da vi også ønsket å få med oss 5 km løpet da vi hadde noen kjente som også skulle løpe det. Masse folk og veldig god stemning var det og det virket som om alt fra mosjonister og deres familier, bedriftidrettslag og proffer var samlet i skjønn forening.
Milløpet gikk klokken 14 og som førstereisgutt snakket jeg med noen som hadde løpt løpet mange ganger. De kunne fortelle om flott og flatt terreng med skogbunn, stier og fine grusveier. Total stigning på hele løypa var visst 65 meter som jo er ingenting for en fra Konnerud.
Jeg var spent og hadde fortsatt veldig stive lår. Det plaget meg litt og gjorde meg urolig da jeg ikke ville tilbake til halvmaraton følelsen fra 12 til 21 km. Gjorde derfor psykiske øvelser med å overbevise meg selv om å holde meg til planen som var å drite i tiden, begynne rolig og ta dette som en treningsøkt.
Rett før starten stilte jeg meg helt bakerst som i grunn er en hel langside og en halv sving bak de som står først. Dette var jo en tabbe i forhold til tiden da tiden startet for alle samtidig og man ble kun målt i mål. Sånn sett løp jeg jo lenger enn de foran og kunne vel strengt tatt kuttet tiden min med minst 30 sekunder.
Anyway, kom fint avgårde i relativt rolig tempo. Hadde varmet opp godt og lå i fart over rolig tur, men ikke høyere enn at jeg hadde god kontroll og hadde en god følelse. Kjente lårene for hvert skritt, men ikke verre enn at jeg lett kunne leve med det. Ble en tur rundt banen før det gikk inn på sti. En liten stigning kom med en gang, men etter det var det innover skogen på flate løyper. Var veldig heldig med taktikken da jeg holdt litt høyere fart enn alle rundt meg og passerte folk mer eller mindre kontinuerlig. Mange rundt meg pustet faretruende tungt bare etter et par kilometer mens jeg følte meg veldig bra. 1 km 2 km 3 km 4 km gikk og løpet forløp som beskrevet med den forskjell at det ble lenger mellom løperne. Siktet meg inn på en veldig fin kvinnelig rompe litt foran meg og lå i ryggen på henne en stund da hun holdt samme fart som meg. Men etter hvert gikk det fortere for meg og vi måtte si farvel selvom det hadde vært et hyggelig bekjentskap. Kom til 5 km og følte meg bra, men ikke så bra at jeg kunne øke frekvensen. Det var planen, men låra gjorde det vanskelig for meg og jeg tror opplevelsen ville blitt dårlig om jeg hadde gjort det.
Så jeg fortsatte i samme stil og tok igjen mye folk etter hvert. Noen tok igjen meg også selvfølgelig men totalt sett løp jeg forbi fler enn de som løp forbi meg. Tok blant annet igjen en som jeg hadde lagt merke til før løpet. En som var stor i kjeften når han snakket med kompisene sine om hvor fort han skulle løpe. Bra han var stor i kjeften for han trengte den for å slurpe i seg nok luft. Maken til pesing har jeg aldri hørt.
På 7 km fikk jeg to kopper med drikke som var gull. Begynte å merke at jeg hadde løpt relativt lenge i ca 5.30 tempo og lårene var nå veldig vonde. Men psyken var bra på grunn av alt det andre positive som foregikk så jeg hadde ikke store problemer. På 8 km begynte det å gå litt nedover og jeg fikk bra fart. Men skjønte at jeg kom til å få det igjen da jeg så vi løp nedover i forhold til der hvor stadion lå. Nå var vi en gruppe på 5 som løp sammen og det var veldig ok. Alle holdt samme fart og når vi rundet nederst og snudde i en den så langt heftigste stigningen var det ikke verre enn at vi vekslet noen setninger fra en mosjonist til en annen. Den siste kneika var hard for lårene men kom meg opp og 3 av oss sa farvel til to i gruppa som måtte slippe. Vi kom over brua over veien og så 9 km merket. Derfra var det gjennom et lite skogholt, ned en liten bakke og plutselig var vi paralellt med stadion. Fulgte stien langs denne og løp forbi de siste der før jeg rundte på den ene kortsiden og kom inn på oppløpet på løpebanen. Greide å legge inn en liten spurt til og med og ble heiet i mål av min hjelpemann pluss et par andre kompiser.
Veldig deilig å komme i mål og var sliten, men ikke verre enn at det gikk fint å leve med det.

Totalt sett en veldig fin runde som jeg garantert skal løpe igjen neste år. Muligens det beste terrenget jeg har løpt i og skjønner godt at det er popolært. Skal ikke si for mye om det, men i litt bedre form og med lår som ikke verker før løpet tror jeg 5 min på km skal være mulig hele denne turen. Min offisielle tid var 56.01 men jeg kan som sagt trekke fra 30 sekunder på denne uten at det er for mye. Men det har ikke all verden å si. Det var morsomt å løpe et løp, og kroppen fungerte tross alt bra. I tillegg alltid moro å se at det finnes folk som er i dårligere form enn meg.

P.S. Han som vant løp 10 km på 29.16. Det er så fort at jeg nesten ikke ville trodd det var mulig.