søndag 17. februar 2008

Skitur - lystbetont?

Årets første skitur er unnagjort. Og la meg bare si at joda, jeg ser at det er god trening. Men lystbetont? Er det noe med det å gå på ski som er BEDRE enn å ligge på sofaen?

Vi gikk fra Landfalltjern opp til Tverken og tilbake. Ikke noen avskrekkende tur, kun 7km totalt sett, og turen tilbake er stort sett nedoverbakke. Men det var kjipt føre, jeg hadde bakglatte ski som sto godt i stil til min elendige skiteknikk, og kondisen er som ventet etter at det nå er over et halvt år siden jeg gjorde noe som kan kalles for trening.

Etter å ha gått og spunnet den første halvtimen eller deromkring, ble det lagt på et nytt lag med smøring. Dette ble sittende godt sammen med litt granbar som kastet seg på underveis, med det resultat at jeg fikk litt bedre fraspark, og det lugget ganske grundig i nedoverbakkene.

Når vi kom til Tverken, merket jeg konsekvensene av et liv uten karbohydrater. Pulsen var høyere enn den hadde trengt, og jeg følte meg ganske slapp. Dette har selvfølgelig også med den tidligere nevnte skiteknikken å gjøre - armene jobber mer enn beina har jeg inntrykk av.

Turen tilbake igjen gikk selvfølgelig mye kjappere. Vi gikk til og med forbi en dame som så ut som hun hadde gått på ski før, samt en mor med to unger. Ha, ta den, kvinnesakskvinner!

I en av de siste store nedoverbakkene før Landfalltjern, sto det en liten jente og hennes far - hun var tydeligvis redd for å sette utfor, og jeg kom i for høy fart til at jeg klarte å svinge unna. Alternativene var å drepe en 10-åring i kaldt blod eller å gå på trynet i bæsjen som lå ved siden av. Jeg valgte bæsjen, men jeg tok meg for med ansiktet så det gikk bra. Den siste turen nedover ble så spennende fordi innsiden av solbrillene var full av snø, samt at skien på det ene benet hadde løsnet litt. Dette fant jeg selvfølgelig først ut når jeg var oppe i alt for høy fart igjen. Men jeg holdt meg på beina.

For å summere opp, ser jeg selvfølgelig at dette er bra trening, og det blir sikkert bedre etterhvert som teknikken kommer krypende. Men i motsetning til f.eks. fotball, innebandy eller squash, er ikke dette en type trening som for meg har iboende motivasjon; Jeg kommer til å gå flere turer, men det blir på samme nivå som jogging og sykling. Mer slit enn moro.

2 kommentarer:

Jørn sa...

Høres jo ut som en hyggelig tur da.:-)
Følelsen du beskriver er omtrent det jeg følte første gang jeg gikk på ski etter 14 års pause. Alt annet enn motiverende er vel det jeg må si om saken.
Men jeg kan også si at dersom man klarer å få en to til tre turer med relativt kort mellomrom er det skremmende hvor fort barnelærdommen kommer tilbake, og hvor mye lettere det blir å gå.
Dette er i hvert fall min forklaring. Om du ønsker å forsøke å teste om dette muligens kan stemme kan vi ta en tur sammen i løpet av uke. Da blir det lysløypa men det gjør vel ikke noe? :-)

Kjetil sa...

Som Slobo nevner så tar det litt tid å komme inn i skigåingen igjen etter en lengre pause. Jeg må også nevne at opp til Tverken på bakglatte ski er et helvete selv om du har gått endel på ski. Etter påsken for 4-5 år siden prøvde jeg meg på det samme, gadd ikke klister. hadde ikke feste i det hele tatt og da er det ikke noe morsomt!! Forslag: prøv i flatere tereng nestegang. feks. Stegla eller ved Mif hytta.