Siden alle andre blogger i dag, må vel kanskje jeg gjøre det også. Som selvutnevnt baktropp her, har jeg ikke mye å bidra med utenom unnskyldninger. Jeg har rett og slett vært en skikkelig sofapotet.
Hva kan så gjøres med dette? Hva er det realistisk at The Paralyzed Shark - som de kaller meg internasjonalt - klarer å igangsette av tiltak for å ikke fortsette å se ut som Jabba the Hutts lubne fetter? Hvor er motivasjonen for en som tidligere så på kokosboller som en av samfunnets viktigste bestanddeler, og kalte potetgull av alle farger og varianter "venn"?
Motivasjon er en vanskelig greie. Når man først er i siget - som jeg kan lese av innleggene til mine vesentlig mindre flabby kollegaer - er trening tydeligvis motivasjon i seg selv, mens dørstokkmila for meg om mulig er enda lenger enn før. Det må være lystbetont, og for meg er det lite solo-aktivitet som er moro. Jeg regulerer diabetesen 100% gjennom diett, noe som fører til at energinivået er heller labert. Og det må bare innrømmes enda en gang - jeg er en slapp jævel.
Spenningen er nå stor - skal han ta enda et avsnitt med deprimerende, nedbrytende oppramsing av alle grunnene til at vi skal gi opp håpet, eller kommer vi nå til punktet der skyene viker til side, folk åpner øynene håpefullt mot himmelen, og en sølvklar røst tenor-brøler at det er helg?
Vel, det er fredag, det er øl, det er sofa, det er film og det er øl! Og en fredag med to øl skal man ikke kimse av! Så derfor kjører vi på med den oppbyggende, håpefulle delen!
Hvordan skal jeg trosse all umuligheten, komme meg på beina, klatre opp fortvilelsens fjell med øyelokkene, trosse 10.000 orcer som står mellom meg og Mt. Doom, og komme igang med seriøs trening som varer og gir utslag?
Svaret gir seg selv: Narkotika!
Neida, vi går for naturlig rus. Istedenfor å dra min mer aktive kjæreste med meg ned i avgrunnen som er latskapens sofa, er det på tide å børste støvet av joggesko, shorts, høyttalere, stuebordet, stereobenken, datapulten, bokseksjonen og DVD-hylla, og komme seg ut (ok, mesteparten av det der var bare vårrengjøring, jeg håper det ikke kommer mer snø, so sue me!) - bruke kroppen, svette litt, få overskudd og energi! Å lese denne bloggen er faktisk til tider litt inspirerende, og inspirasjon kan drikkes som sukkerfi nektar! Mmm, sweet, sweet sukkerfri nektar. Er det for tidlig for meg å kjøpe pulsklokke? You bet! Tror jeg det kunne ha hjulpet? You bet igjen! Tror jeg sjansen er god for at den hadde blitt brukt et par ganger og så kun vært enda en ting i leiligheten min som samlet støv? You bet enda en gang!
Lystbetont aktivitet blir greia for meg til å begynne med, uten tvil. Jeg har sjekket litt rundt squash, som seiler opp som aktuell aktivitet. DramKam kan komme til å gjenoppstå. Blir det noe av innebandy-pratet på jobben? Tid vil viser.
Og så, når jeg har prøvd meg litt på dette, kan vi se om andre ting kommer etter. Pulsklokke, sykletur, joggetur, ambisjoner. Hvis jeg overgår alle sjuke ambisjoner kan det hende at hengemagen kommer i klem innenfor beltet istedenfor å henge ned over det - og det innen sommeren. Hadde det vært bra? Ja! Tror vi på det? Nei! Skal jeg prøve allikevel? Ok da.
Så får vi se. Dere kan ihvertfall hoppe og drite i at jeg gidder å røre så mye som en rompeball før vi er tilbake fra CeBIT. :P
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar