Årets vondeste sykkeltur

I går hadde jeg årets vondeste sykkeltur. Sånn sett var det jo også litt typisk at jeg på grunn av litt lite tid hadde bestemt meg for å kjøre en hard bakketur.
Sånn som det alltid er når man har en vond dag kjenner man det i første lille motbakke. Men jeg tenkte kanskje at dette kom til å gå seg til etter hvert som jeg fikk sirkulasjonen i gang. Tok feil der gitt.
Men jeg startet i hvert fall fra meg og inn på Skjerpholtveien. Tok videre inn Gamleveien og videre opp bakkene forbi Løvåsjordet. Videre kjørte jeg på veien mot Mjøndalen og som blant annet inneholder den verste skrekkbakken jeg sykler på asfalt. Det er stigning hele veien, og det var generelt tungt. I den bratteste bakken på turen opp brant det i låra og jeg fikk skikkelig syre men ikke særlig høy puls. Det har jeg forstått ikke er noe særlig bra tegn, og sånn føltes det på kroppen også. Kom meg allikevel opp og tok de siste bakkene opp mot SIF hytta. Rullet videre derfra inn til MIF hytta hvor den siste kneika opp der også var smerte for kroppen.
Snudde der og tok samme veien tilbake igjen. Sleit også veldig opp den siste delen av Hagatjernbakkene og fikk ikke opp pulsen eller farta for den saks skyld. Kom meg jo hjem og var egentlig veldig lite fornøyd, men fikk i hvert fall gjennomført.
Syklet 2 mil og var borte rett under en time.

Får se hva jeg gjør neste treningsøkt, og om det blir løping eller sykkel. Men det blir spennende å se hvordan kombinasjonen av dette blir fremover. Har uansett som mål å løpe minst 15 km på en økt en dag for å se hvordan kroppen takler distansen. Men venter nok til det blir snøfritt i skauen.

-S-