To fulle menn spiller fotball igjen

..bortsett fra at det bare er én mann med vekta til to. Ikke er han full heller.

I går var det kamp mot KFUM/KFUK. Jeg fniser alltid av det navnet, sikkert noe med å ta bort f’ene. Vi har åpnet bra og hadde to seire på de to første kampene i år, så det var mye spenning ute og gikk. DramKam lander alltid på trynet før eller siden, bortsett fra i 2004 da, når vi ble seriemestre. Yay.

Siden vi spiller 7’er har vi to stykker i forsvar, og i dag var jeg den venstre av dem. Har ikke noe venstrebein, men han andre i forsvar hadde det enda verre så vi ble enige om å gjøre det sånn. I tillegg hadde vi bare to innbyttere. Jaja, shit happens.

Kampen gikk ganske greit for seg. Pulsklokka viste at jeg stadig var oppe i 170+, så jeg må vel kunne si at jeg jobbet ihvertfall. Vi gikk snart opp i 1-0, mens de like etter utlignet til 1-1. Jeg hadde gått for å ta meg en pustepause da, så jeg kan skylde på innbytteren min. ;) Så ble han skadd, og jeg måtte innpå og spille stort sett resten av kampen. Ved en corner til fienden brøt jeg foran en KUM-KUK og det ble en løpsduell ut av det. Vi var omtrent like raske, så det førte til en ganske slem skulder-mot-skulder-situasjon. Han veide bare to tredjedeler av det jeg gjør, pluss at han var en veiking, så han gikk NED. Bwaha. Han peip også. “Neeeeeei!” skreik han. Jeg stoppet litt opp for å slå ut med armene, da jeg ventet at det ble frispark. Dommerne er jo ofte også på bedriftsnivå. Men så hørte jeg dommeren rett bak meg - “Å nei du – denne gangen var han bare større og sterkere enn deg!” – WOHOO! En kar som bruker fritiden sin til å dømme bedriftsfotball synes jeg er stor og sterk! Motivert av dette læbba jeg ut på høyre ving. Det ble en kontring ut av det der jeg var alene på fiendens midtbane sammen med spissen vår. Jeg prøvde meg på et innlegg men det gikk rett i en fiende.

Anyway, det ble litt flipperspill, vi gikk opp til 2-1, før de utlignet til 2-2 igjen (da var jeg igjen ute og pustet litt etter mitt raid på høyresiden, med kun én innbytter må man kanskje spare seg litt). Rett før pause gikk vi opp til 3-2 på vårt tredje flaksemål for kvelden, og vi tok 10 minutter på sidelinja, motivert for å stå på og forsvare dette inn. Høydepunktet fra omgangen var kanskje at vi klarte å skade en svær feit kar sånn at de også bare hadde én innbytter. Men det var ikke meg.

Jeg spilte hele andre omgang, og det gikk greit nok – det besto stort sett i å stange ballen avgårde. Vi fikk straffe og gikk opp til 4-2, og så hadde jeg en tredjegenerasjons-assist når en pasning førte til et angrep der vi scorte og koste oss inn til 5-2.

Noen få minutter før slutt kom det et innlegg mot vårt mål. Han andre forsvareren vår gikk opp i en hodeduell, og keeperen vår ville være med på det, så da klarte de å ordne 5-3 som sluttresultat.

Fornøyd med tre seire på tre kamper selvfølgelig, men neste gang er det kamp mot “arvefienden” Drammen Gummiservice (en del av våre gamle spillere er der nå), og det på verdens minste og kjipeste bane. Det blir hat. Oh yes, det blir hat.