Ble noen rolige dager i begynnelsen av uken etter 8 x 1000 og to langturer siste uke. Kjente at bena trengte litt hvile, men på torsdag var det dags igjen.
Planen var 60/60 og hadde bestemt meg for å klare over 30 minutter for første gang.
Øvelsen er veldig hard og jeg la den på grusveien jeg løper en del på for å spare føttene litt etter en lang tur på asfalt søndag.
Tok en rolig oppvarmingsrunde og kjørte i gang. Kroppen kjentes tung til å begynne med, men det løste seg litt opp etter hvert og jeg kom bra opp i puls selvom farten ikke føltes helt bra. Men sånt har jeg egentlig litt vanskelig med å få følelsen av uansett.
Når jeg hadde holdt på i ca 20 minutter føltes det bra. Jeg ble selvfølgelig sliten, men tenkte at de siste 10 minuttene ikke skulle bli noe problem. Men det er tydelig en grunn til at 30 minutter er en magisk grense og nå, for de siste 7-8 minuttene var dyrisk harde. I løpet av 2 minutter gikk jeg fra å føle at dette gikk greit til; Damn, håper jeg klarer å gjennomføre.
Fikk pint meg i gjennom og lå de siste dragene på over 185 i puls som jo er bra. Men var sinnsikt glad når jeg vippet over 30 minutter og målet var nådd. Jogget rolig hjem igjen etter dette og følte jeg hadde fått mye ut av treningen.
På papiret høres kanskje 8 x 1000 hardere ut enn 60/60 i en halvtime, men det er ikke tilfelle.
Neste er langtur, og ser frem til det. Håper på opphold den aktuelle dagen.
-S-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar