Hit

"Everybody has a plan until they get hit" sa Mike Tyson en gang før en tittelkamp hvor utfordreren hadde lagt ut om planene han hadde for å vinne.

Jeg hadde også en plan men fikk meg en skikkelig en på trynet i dag. Jeg trodde jeg var i form, jeg trodde jeg hadde distansen inne. Målet var flyttet fra under 2 timer til nærmere 1 time og 45 minutter. Tid for en liten reality check nå.

Det forløp som følger: Fikk en oppladning som ikke var helt ideell i form av en litt for sen middag. Spiste 1715 og begynte å løpe ganske nøyaktig klokken seks. På tross av at jeg kun spiste en lakseskive samt litt ris blir det litt for kort tid for fordøyelsen men regnet med at det kom til å gå greit.
Når jeg parkerte bilen rett ovenfor biblioteket så jeg at deler av løypa mot Landfalløya bare var et eneste stor hull i form av veiarbeid. Fortauet var lagt helt ut mot hovedveien på andre siden og jeg kunne konstatere at runden var blitt bortimot 200 meter lenger. Men heller ikke dette lot jeg påvirke meg nevneverdig.

Kom i gang som planlagt og la meg i sone 1 og løp relativt lett og ledig oppover mot Landfall. Holdt rolig puls og kroppen fungerte fint. Etter hvert som jeg kom oppover mot brua derimot gikk jeg i fella. I stedet for å fokusere på pulsen begynte jeg å se på tiden, og fant ut at minutter pr km lå over det som jeg hadde trodd og håpet. I stedet for å gjøre det jeg burde ha gjort, nemlig fulgt planen og holdt samme tempo, økte jeg på litt for å prøve å hente inn litt. Lærte noe her gitt; IKKE lurt å begynne å prøve å ta inn tid etter 2 km i et løp på 21 km. Det endte som det måtte og jeg økte for mye og ble liggende med altfor høy puls uten at jeg løp nevneverdig fortere.
Planen var å øke til 165 -168 på andre runde men i stedet endte jeg opp med å ligge på 173 allerede midtveis på den første runden. Påfølgende utvikling som resultat av den høye pulsen var antydninger til hold, noe som satt ut hele første runden og inn i den andre. Klokket inn den første runden på ca 26 min og psyken var rystet.
I stedet for å bruke hodet fortsatte jeg med altfor høy puls inn i den andre runden, nok en gang i den tro at jeg skulle komme på skjema igjen.
Katastrofe!! Jeg kjørte hele runden med høyere puls uten å løpe fortere og brant krutt som et helvete.
Etter hvert på tredje runden begynte jeg å bli sliten samt føle meg tom og da ligger pulsen naturlig enda høyere og det begynte å bli klart for meg at dette kom til å bli en skuffelse. Når musklaturen i beina da begynte å klage på begynnelsen av fjerde runde tenkte jeg at det skulle holde hardt å komme i gjennom. Jeg brant fortsatt altfor mye krutt og begynte virkelig å føle meg tom. Halveis inn i den fjerde runden hadde jeg ikke mer å gi og bestemte meg for å avslutte når runden var fullført. Jeg hadde pust som bare det, men ikke musklatur eller energi til å løpe effektivt og tenkte da det var bedre å avslutte enn å presse meg i gjennom og kanskje ende opp med en overbelastning.

Klokket inn på det jeg beregner til en tur på 17 km på 1 time og 52 minutter. Snakk om å få seg en på trynet. Lærerikt var det virkelig og ber dere andre om å slå meg neste gang jeg sier jeg skal løpe på 1 time og 45 min. Det å klare 2 timer skal bli knalltøft og i dag hadde brukt 2 timer og 15 minutter på distansen.

Lærte derimot mange ting så angrer ikke på turen. Fremover må jeg få inn flere langturer på 2 timer, spise bedre for å ha energi, trene styrke på bena og virkelig kjøre hardt på intervallene.
Her er det jobb å gjøre, Slobo.

Jeg er ikke i god nok form, og det er litt hardt å få i trynet på den måten men bare en ting å gjøre og det er å trene videre.

-S-