Fornuftig skogstur

Etter suksessen sist med å lunte rundt Strømsåsrunden – som viser seg å stå på UNESCOs liste over verneverdige omveier – ville jeg prøve å løpe en litt kortere runde for å se hvor dårlig form jeg egentlig er i – kan jeg leve opp til mitt røffe, ubarberte ytre, eller er jeg fortsatt bare en myk fløtebamse under det grusomme utseendet?

Siv og jeg har gått en runde her et par ganger som følger en grusvei inn i skauen et stykke, så vrir seg opp mot utkikksposten, og så følger den blå løypa fra sist ned til utgangspunktet igjen. En kort løype som skulle passe glimrende for oss med holdningsproblemer. Jeg anslo at runden burde ta ca. 20 minutter for å legge litt press på meg selv, og løp avgårde.

Denne gangen var de første ca. 40% av løypa ganske flate, så jeg fikk litt varme i kroppen, istedenfor brekninger. Det skal dog sies at jeg kjenner at det er kondisen som bremser meg for tiden – knærne ble fortere varme enn sist, og legger og ankler hang på uten å klage. Men pusten var tung.

Dette fikk jeg spesielt merke der grusvei gikk over i sti og begynte å snu oppover mot utkikksposten. Etter å ha kommet ca. halvveis opp, bestemte beina seg for å slutte å lystre hjernen, og jeg gikk over i rask gange. Denne varte til jeg kom på toppen, hvor jeg kastet et raskt blikk utover lekre Drammen før jeg satt utfor den blå stien ned mot heimen.

Selv med ganske stive knær - som jeg har – gikk det selvfølgelig en god del lettere i nedoverbakke. Man trenger stort sett bare å sørge for at beina lander på fornuftige steder, så tar tyngekraften seg av resten. Dette gjorde at jeg hadde litt saft igjen i beina til innspurten, som består av noen små, lette dølper.

Jeg klokket inn på ca. 21 minutter, med stort rom for forbedring, og var vel egentlig fornøyd med det. Klarer jeg å trene med nogenlunde jevne mellomrom skal det absolutt være mulig å ta denne runden på kvarteret eller deromkring.

I dusjen ble det 27 grader, men som når man koker egg, klarer man ikke å kjøle ned kjernen selv om utsiden blir ganske kald, så det ble litt svetting etterpå også. Heldigvis har vi kjøpt oss noen vifter de siste dagene, så jeg skriver dette uten å renne bort.

Så var det avgårde for å samle litt dritt i leiligheten. Hurra!