Langtur

Etter nesten en ukes opphold fra trening av forskjellige årsaker bestemte jeg meg for å ta det som for meg en ukedag kvalifiserer som langtur. 45 km på asfalt fra Konnerud ut til Sande og tilbake igjen over Østbygda.
En veldig fin tur som er ganske kupert i flere partier med kneiker og noen lange bakker. Samt at det jo fra Vestbygda og opp til meg er en del høydemeter å avslutte med.

Planen var å kjøre på i bakkene og ligge høyt i sone 1 resten av turen slik at det nesten ble som å sykle et ritt. Følte jeg trengte å teste meg litt. For å ikke gå på noe syre for tidlig kjørte jeg de første bakkene i puls på 165 til 169 og økte etter hvert som jeg kom ut i løypa. I snitt lå jeg nok på 173 i bakkene og det høyeste jeg hadde var 184 i Djupdalsbakkene som er avslutningen på turen.
Turen gikk veldig bra og jeg holdt bra fart spesielt første halvdel. Ikke det at kreftene var slutt på andre halvdel, men jeg fikk en helt vanvittig motvind som gjorde det vanvittig tungt å holde farten oppe.

Jeg kjenner jo denne løypa godt og bruker den som rolig tur for fettforbrenning, og var litt spent på hvor mye jeg kunne hente på tid ved å sykle med høyere intensitet. Dette var faktisk ikke all verden. Jeg hadde trodd jeg skulle klare å sykle 8 minutter raskere enn jeg normalt gjør, men klarte ikke mer enn 3 minutter raskere. Det til tross for at snittpulsen min lå 10 slag over det jeg vanligvis ligger på.
Det er mulig jeg overvurderte hvor mye raskere jeg kunne syklet, men føler vel at jeg burde klart det med litt mer margin.

Uansett var det en bra treningsøkt og jeg tror nok at jeg litt oftere skal legge inn økter med gjennomsnittlig høyere intensitet. Det gir helt andre utslag på kroppen og dersom jeg en eller annen gang får rotet meg til å melde meg på et ritt så er det nok en bra forberedelse på det.

-Slobo-