Junior på tur

I går hadde jeg ukas harde tur, og i den forbindelse hadde jeg avtalt å sykle med en kompis som har syklet aktivt terreng og landeveis sykling. Det er vel ikke noen overdrivelse å si at jeg følte meg som en junior syklist som fikk lov til å være med de store gutta på tur første gang.

I utgangspunktet var det aldri noen sjanse for at jeg skulle klare å holde følge med han, men han justerte ned sitt tempo slik at jeg måtte kjøre hardt på hele veien, og fikk sånn sett uvurderlig drahjelp. Det var rett og slett veldig moro og jeg føler at jeg fikk utrolig bra utbytte av treningen samt at fikk oppdaget nye mulige treningsruter for meg.

Turen gikk fra meg opp til toppen av Konnerudkollen som ligger vel 450 moh. Unødvendig å si var det en veldig heftig stigning opp hit og jeg måtte virkelig passe på for å ikke få melkesyre med en gang. Derfra gikk det over til ganske teknisk sti over i kjerrevei hele veien ned til Hagatjern. Derfra gikk det i høyt tempo(til meg å være) oppover Sirikirkeveien, vi tok av opp en enda brattere og vanskeligere bakke helt opp til Kikut. Derfra gikk det nedover i en heftig teknisk sti helt ned til Bremsa. Jeg måtte bare av sykkelen 2 ganger her hvorpå det ene stedet best kan forklares som en fjellskrent samt over en "bro" bestående av stokker tilfeldig kastet over en bekk. Fra Bremsa gikk det oppover igjen på sti og inn på 5 kilometeren som vi syklet. Derfra gikk nedover mot Kavlemyra, men vi tok inn mot Nikkerud (herregud så tungt, 193 i puls på toppen, øktas høyeste) videre ned mot SIF hytta, så to tekniske stier nedover igjen mot Gruvegata og hjem derfra.

Da var jeg rimelig gåen men også utrolig fornøyd. Pulsklokka var på men jeg hadde selvfølgelig glemt å starte økta så jeg fikk ikke lagret verdiene. :-( Uansett fulgte jeg jo med underveis og jeg lå ikke noe under de verdiene jeg skulle når jeg kikket i hvert fall.

Utrolig fornøyd og utolig sliten. Da blir det vel ikke bedre?

-Slobo-