3. divisjon bedrift er igang! Nydelig vær, en meget varm hall og over 4 fremmøtte tilskuere sørget for en fantastisk ramme rundt kampen. Serien startet med én kamp før vi skulle til dyst, der det ene laget vant 16-0 eller noe sånt - relativt målrikt til å være vårt nivå.
Så var det vår tur - i nye drakter (sorte og hvite) skulle vi møte Team PERI. Etter ganske intens (i forhold til utgangspunktet) trening mandag, tok det ikke lang tid før svetta kom under oppvarmingen - men beina funket nogenlunde bra.
Kampen startet nogenlunde jevnt, og vi hadde et lite overtak de første 10. Så kom de opp, og i følge dommeren felte jeg et svin på ca. 12 meter. At jeg ikke var nær ham i det hele tatt (fo' real) hadde visst ikke så mye å si - han var jo ganske flink til å falle. Landet på siden og sånt. Da er det jo fri. Gud forby om noen skulle ha vært nær ham også, da hadde det vel blitt utvisning. Mens vi stilte opp muren og dommeren snakket med en av motspillerne, fant en annen motspiller ut at han skulle skyte ballen i mål. Dommeren ble like forfjamset som resten av oss, men for sikkerhets skyld godkjente han målet. Gamle Jacobsen hadde på dette tidspunktet skreket nok stygge ord til dommeren at 3-4 røde hadde vært fortjent, men han skjønte heldigvis ingenting.
Motivert av idiotien hevet vi oss noen hakk, spilte bedre, og fikk to fortjente mål før pause. Som en av to forsvarsspillere synes jeg at jeg hadde grei nok kontroll på de to som byttet på å være spisser for fiendene, men det ble noen klønete touch på ballen som kunne blitt farlige. I tillegg knuste jeg en hippie i en skulder-mot-skulder duell der jeg skjermet ballen ut over dødlinja, fienden løp på meg, og fordi han tryna og ikke jeg, ble det selvfølgelig frispark. Flott, dommer.
Pausen ble brukt til å drikke XL-1 og å omtale dommeren som idiot, noe som alle jo vet pleier å hjelpe ganske mye. Diskusjonen gikk høylydt helt til dommeren kom bort for å sove litt ved siden av der vi sto. Han skjønte kanskje misnøyen ut fra hvor stille det ble. Etter litt tung pusting gikk vi over på motsatt banehalvdel for å gjøre oss ferdige.
Fire minutter senere lå vi under 4-2. Noen av dem kunne keeperen vår ha gjort noe med, noen av dem burde vi i forsvaret ha sett, og ved to av de tre målene burde dommeren ha dømt frispark til oss. Men han er kanskje unnskyldt av det faktum at han var en døvblind hjerneskadd idiot uten fotballforståelse eller et snev av intelligens.
Med en tryggere ledelse, sendte fienden nå sin nr. 8 i angrep. En habil fotballspiller med primadonnanykker (noe som er ganske artig på dette nivået), som raskt gjorde seg bemerket med noen stygge taklinger som dommeren glatt overså. Han scorte ett med hånda (selv om en noe mindre hjernedød dommer kunne ha argumentert for at det var overarmen), han holdt, og han kom med ufyselige kommentarer om egen fortreffelighet kontinuerlig.
Etter en stund klarer vi å rote inn 4-3, og med dette hever laget seg en del hakk. Vi presset og skapte sjanser, men klarte å somle bort den ene etter den andre. Det gikk som det måtte gå, og fienden fikk rotet inn et mål eller to til.
Et fortjent tap på alle måter - vi var ikke gode i dag. På den positive siden holdt kroppen hele kampen - jeg var den eneste spilleren på vårt lag som ikke byttet bortsett fra keeperen vår. På den negative siden var jeg klar til å dø etter et raid på venstresiden som ikke førte til noe.
Neste gang vi skal tape, får vi håpe det skjer utelukkende fordi motstanderne er bedre enn oss (noe de generelt er), og ikke fordi dommeren er drita. Greit at dette stort sett er det laveste nivået man kan spille på, men hyggelig om de sender en kar neste gang som ihvertfall har hørt om fotball.
Nr. 5 out!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar