Lørdag kl 10 var gammle gode Ravn på plass i Sætre. Uavhengig UltraGerilja, Hurum hadde invitert til tur og det var på tide å slutte å prate og faktisk gjennomføre en ultra. Vi var ni til start hvor av 2 stk. kom helt fra Danmark (3 stk stod ettehvert pga. skader). De fleste her er kjente ringrever i ultramiljøet så jeg kan ikke si annet enn at jeg var små nærvøs. Hvor lenge klarte jeg å henge på? Fikset jeg lengden? Hva slags tempo skulle det løpes? Et par av gutta hadde også satt ut sykler da de hadde skade plager og ville sykle hvis det skjærte seg. Dæven!! tøffere karer/kvinner skal du lete lenge etter.
Jeg hang på fint rundt tofte og første pitstop der hvor det var påfyll. Grei puls..litt krampe napp i en legg men i fin form. så fortsatte det mot rødtangen og kroppen gikk fint både time 3 og 4. Det var mye klatring både opp og ned langs kyststien så jeg mistet litt rytmen og fikk litt kramper i lår. Fortsatt greit! sleit litt mer mot Klokkarstua og begynte å gå litt i motbakker men kom meg fortsatt greit frem til Stopp 2 på shell’en der. Ahhh nå er det bare 8 km igjen, jeg skal ikke påstå annet enn at beina var vonde og jeg hadde blemmer under. Tok ikke lange stoppen og med shell damens ord om at det stort sett bare er nedover til Sætre fortsatt jeg. aghh kramper.. gikk over til intervaller. 100m løp – 100 m gå kjørte dette slavisk helt til lårene ikke ville mer og jeg gikk de siste nedoverbakkene til Sætre, jeg hadde mer i meg men jeg var redd for krampene og når jeg bare hadde 3-4 km igjen, ja da skulle jeg i mål.
Det var en urtolig happy Ravner som fikk servert vafler og brus etter gjenomførte 52,7 km. Det er helt rått. Det råeste jeg noen gang har gjort i idrettssammenheng. Da er debuten gjort. Jeg lærte masse og ser frem mot neste ultra.. Kjempeflott miljø.
hehe har ikke gjort de store sprellene idag hvis noen trodde det ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar