Positivitet

Positivitet er ikke det som har gjennomsyret hverdagen i det siste, og dette inkluderer treningen. Har hatt mye tunge økter og lite overskudd og sprut i beina. Føler vel allikevel at jeg har trent brukbart og ventet på at ting skulle snu.
Og det viste seg at dagen i dag var da det snudde. Etter mye intervaller og hurtighet en stund hadde jeg bestemt meg for å kjøre en rolig tur i dag. Når jeg tok på meg skoene følte jeg meg egentlig veldig bra og så frem til å komme meg ut selvom det ble senere enn planlagt.
Satte i gang og kjente med en gang at kroppen føltes bra. Oppvarmingen gikk veldig bra og beina gikk lett. Bestemte meg der og da for å drite i alt som het pulsklokke og bare løpe. Følte det var det eneste riktige og la raskt opp en løype som jeg beregnet ville ta i overkant av 50 minutter.
Alt var bare digg og jeg løp nedover forbi Hallermoen,over brua og i retur på andre siden. Videre ned Bernåsbakken bort til Sørvangen og tilbake rundt senteret. Holdt bra tempo hele veien, og følte meg heller ikke sliten når jeg løp opp Bernåsbakken. Falt for fristelsen til å kikke på pulsklokka når jeg kom over toppen og den bikket akkurat 180. Men det dreit jeg langt i og fortsatte ufortrødent videre. Kjente at pulsen datt igjen nedover mot Hallermoen mens farta holdt.
Alt var bare lutter glede og alle bakkene fra Bernås og hjem gikk som en lek uten at jeg kikket på klokka.
Dette var bare dagen, og hadde jeg hatt mulighet hadde jeg løpt runden en gang til. Men måtte i hus dessverre.

Håper dette betyr at ting snur på flere områder og at dette ikke bare var et blaff løpsmessig.